Slik fungerer MOVINGLight-teknikken

movinglight

Den franske 3d-printerutvikleren Prodways er for en stor del resultatet av oppfinneren André-Luc Allanics arbeid i tretti år. Allanic, idag forskningssjef hos Prodways, er opphavsmannen til MOVINGLight – den unike DLP-teknikken som Prodways 3d-printere bygger på.

I begynnelsen av 1990-tallet arbeidet Allanic hos nasjonalt senter for vitenskapelig forskning, CNRS, i Frankrike og var da med på å utvikle de første europeiske 3d-printerteknikkene, blant annet teknikker som sintring og stereolitografi. 1997 grunnla han foretaket Optoform som et ledd i å foredle og forbedre de 3d-printerteknikkene som han hadde vært med på å utvikle. I 2001 ble Optoform kjøpt opp av 3D Systems og noen år senere, i 2007, starter Allanic foretaket Phidias Technologies. Og det var her at grunnlaget til Prodways unike eksponeringsteknikk MOVINGLight ble utviklet.

Under konsernvingene
I 2013 bestemmer den franske industrimannen Raphael Gorgé seg for at hans foretak Groupe Gorgé skal inn på 3d-printersiden og kjøper Phidias, da med en ansatt – Allanic. I og med kjøpet skifter foretaket også navn till Prodways. Under Groupe Gorgés vinger finnes det rom for mer ekspansjon. Det første som skjer er at Gorgé ansetter et titalls personer for å utvikle nye materialer og utvikle salgskanalene. I 2014 innleder man samarbeid med keramspesialisten 3D Ceram, og i 2015 skrev foretaket avtale med den amerikansk-kinesiske 3d-printerutvikleren Farsoon, et foretak som har spesialisert seg på SLS-teknikk. Avtalen har allerede resultert i flere SLS-printerlanseringer høsten 2015, ”Powered by Farsoon”, som det står på modellene.

Teknikk med bevegelig lys
MOVINGLight er en patentert teknikk som minner om SLA og bygger på UVA-LED-lamper og DLP-teknikk, Digital Light Processing. UVA-LED-lampene er ekstra kraftige, med en bølgelengde på 365 nm til forskjell fra andre DLP-teknikker som oftest ligger på 405 nm. Den kortere bølgelengden ligger nært opptil laserbølgelengden for SLA hvilket gir tilgang til betydelig flere materialer. DLP er den samme typen teknikk som sitter i prosjektorer. Noen av fordelene er høy oppløsning og muligheten til å eksponere større overflater på kortere tid.

Vanligvis er DLP-ljyskilden fiksert i 3d-printeren, men i Prodways versjon beveger den seg over den overflaten som skal eksponeres. Dermed er det mulig å gjøre lyskilden mer konsentrert, noe som gir en mer detaljert eksponering og dermed høyere oppløsning.

Polymerer og keramer
Allerede på Euromold 2013 slapp Prodways fire modeller med MOVINGLight-teknikk. I dagens situasjon har man ni 3d-printere i porteføljen, fordelt på to modellserier – ProMaker L-serien og ProMaker V-serien.

L-serien består av sju L-modeller der L står for Liquid, lavviskose materialer. Maskinene arbeider med flytende polymermateriale, samt en åttende, med prefiksen ”D”, for dental eller detail. Byggvolumen ligger mellom 400 x 330 x 300 millimeter i ProMaker L5000, til 820 x 660 x 550 millimeter i ProMaker L8000. Minste lagtykkelse ligger på 25 mikrometer.

V-serien består enn så lenge av ProMaker V6000, en løsning for viskose materialer. Det skal først og fremst tolkes som keramikkmaterialer, zirkonium og alumina, for å nevne noen. Prodways har nemlig siden drøyt et år siden samarbeidet med den franske keramspesialisten 3D Ceram. En viktig egenskap for alle Prodways maskiner er at de er åpne systemer, noe som gjør at kunden har muligheten til å utvikle sitt eget materiale for spesielle anvendelse. Det er et foretak som har utviklet keramikkmateriale blant annet for 3d-utskrifter i flere år. Med deres ekspertise har Prodways tatt et strategisk klyv inn på keramikkområdet som ellers ville ha vært ganske tomt om det ikke hadde vært for den østerrikske utvikleren Lithoz, samt 3D Cerams egen maskin, Ceramaker, som dog ikke gjøres i serieproduksjon.

Vi skal legge til at det ikke bare dreier seg om keramikkmaterialer, Prodways sier at man dessuten skal kunne benytte metalliske pulvere som er oppblandet med et væskebasert bindemiddel. Etter 3d-utskrift må derfor den såkalte grønnkroppen sintres, det vill si varmebehandles, noe som gjør at man får frem den ferdige komponenten. Prodways mener at man kan oppnå en densitet på 95-99 prosent med deres keramikkmateriale etter sintring. Også her handler det om bygglag på ned mot 25 mikrometer. Byggvolumene ligger på maksimalt 120 x 500 x 150 millimeter.

Publisert av: 

Del denne artikkelen

Email this to someoneShare on LinkedInShare on Facebook

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *