3D-print som del av undervisningen

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) tok i bruk 3D-printing allerede på slutten av 90-tallet. I dag har de en velutstyrt lab med en rekke ulike typer printere og materialer, hvor de både tilbyr printtjenester og utleie av printere til studenter og forskere.

William Kempton er PhD stipendiat ved Institutt for Design ved AHO. Han forteller at 3D-printing er en integrert del på tvers av studier og forskning ved høgskolen.

– 3D-printing inngår som en del av verktøyene for alle studieretninger innen arkitektur, design, landskapsarkitektur og urbanisme. Ved studieretningene for design inngår additive manufacturing også som et tre ukers kurs i fjerde semester. Der får studentene en introduksjon i form av forelesninger om temaet, og de får selv eksperimentere og bruke 3D-printteknologi for å konseptualisere arbeidene sine, forteller William Kempton. Han har i tillegg startet en separat modul med praksisbasert undervisning om digital fabrikasjon. – Den avsluttes med en ukes workshop. Målet er at studentene skal forstå teknologien og ha et kritisk forhold til den, sier Kempton.

Han opplever at også arkitektstudentene i økende grad har interesse for 3D-printing. – Det handler blant annet om å kunne lage komplekse prototyper. Til høsten starter vi et prosjekt der vi skal arbeide med utvikling av en tomt i Oslo. Der vil vi bruke 3D-printing for å visualisere presentasjoner, og for eksempel analysere lysforhold på en god måte, sier William Kempton.

I hovedsak printes det i pulverbaserte nylonmaterialer og i trådbasert plastfilament ved AHO. Laben har nærmere ti bordmodeller fra Ultimaker, i tillegg til kraftigere 3D-printere med SLS-teknologi. –Mens SLS printerne kjøres ukentlig, går hver av bordprinterne kanskje 4-5000 timer i året, og det er mye arbeid med blanding av pulver, nedlasting av produksjonsfiler og teknisk vedlikehold. Eksempelvis har vi en tidligere helikoptermekaniker som tar seg av teknisk vedlikehold, i tillegg til at vi har en 50% stilling og 4-5 studentassistenter ved laboratoriet, forteller Kempton. Hva med metallprinting, er det noe dere ser konkret på? – Absolutt, men det krever store investeringer i tillegg til å kreve et isolert produksjonslokale, noe som vi har begrenset av på AHO. Det ville nok fungert best i et forskningssamarbeid innenfor temaet med andre institusjoner og bedrifter.

Designstudentene har god tilgang til bordbaserte 3D-printere. Her brukes printerne til å konseptualisere flasker som skal kunne formblåses med konvensjonelle metoder.
Foto: William Kempton

 

En ofte usynlig del av fabrikasjonsprosessen er selve post-produksjonen. Ved å la studentene ta del i dette, får de et annet forhold til prosessen enn det som skjer bak skjermen.
Foto: William Kempton

 

Publisert av: 

Del denne artikkelen

Email this to someoneShare on LinkedInShare on Facebook

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *