Slik fungerer direct metal deposition

direct_metal_deposition

Direct metal deposition, DMD, er en additiv fremstillingsmetode som egner seg godt for reparasjon av slitte eller skadede komponenter, men også produksjon av helt nye komponenter. DMD-teknikken gir produksjon av metallkomponenter med høy densitet. Med teknikken kan man også legge på et metallbasert belegg på en eksisterende komponent, for eksempel for å gi andre overflateegenskaper.

Til forskjell fra 3d-printere med byggeplate eller byggekammer så består en DMD-maskin av en CNC-robot med en montert laser og et munnstykke som forser maskinen med metallpulver. Det gjør at man også kan produsere større komponenter. CNC-robotarmen kan bevege seg i opp til seks akser og har dermed stor bevegelighet, noe som påverker fleksibiliteten i de komponentene man vil produsere. Oftest handler det om fem akser for robotarmen og ytterligere en akse for byggeplaten. Basen kan enten være en byggeplate i metall eller en eksisterende komponent som skal repareres. All produksjon skjer lagvis.

Visse maskinmodeller er utstyrt med to munnstykker for materialtilførsel, slik at det er mulig å bytte materiale i en produksjon, alternativt bygge med to ulike materialer, kompositter. De fleste modeller er dessuten utstyrt med et munnstykke som distribuerer edelgass for å beskytte den direkte produksjonsoverflaten fra oksygen, hvilket blant annet motverker oksydering. Det bidrar også til at man får bedre kontroll over komponentens egenskaper samt bedre lagheftelse. DMD-teknikken har med hell vært brukt med materialer som verktøystål, rustfritt stål samt legeringer med nikkel, kobolt, titan, aluminium og kobber.

Et viktigt innslag i produksjonen er realtidskontroll. Dette gjøres oftest med to høyhastighetssensorer som optiskt gransker produksjonen og mater en programvare med data. Sensorene holder i tillegg kontroll på varmeinput, hvilket skal leda till en minimering av varmepåverkede soner og dermed bedre mikrostruktur i de ferdige komponentene.

DMD anvendes i en rekke industrier, fra kjøretøy og fly, til olje og gass og formsprøyting. Eksempler på applikasjoner kan være reparasjon av gassturbinblader, komplekse sluttkomponenter innen flyindustri og medisinsk industri, overflatebelegning av eksisterende komponenter, for eksempel rustbeskyttelse samt verktøy for casting og formsprøyting.

Et av de vanligste anvendelsesområdene er nettopp reparasjon av komponenter som enten er skadet eller slitte. Her kan teknikken benyttes til å bygge på en eksisterende komponent med samme eller liknende materiale. Den konsentrerte laserkilden begrensar det området som varmepåvirkes, hvilket skal minimere mikrostrukturelle skader på moderkomponenten. Teknikken har med hell blitt anvendt for å reparere deler i gassturbiner, som blader, lagerhus og pakninger.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


Protolabs lanserer 3d-printing med polypropylen i Europa

Protolabs lanserer 3d-printing i polypropylen. Utviklingen av polypropylen for selektiv lasersintring betyr at designteknikere kan utvikle og teste prototyper raskere. Det gjør det også mulig å produsere kompliserte designs som ikke tidligere har blitt gjort ved hjelp av sprøytestøping eller CNC-maskinering.

Publisert av: 

Turbinblad av cellulose vises på Elmia

Biomaterialer for additiv tilvirkning blir mer og mer vanlig, sier Sascha Peters, grunnlegger av Berlin-baserte Haute Innovation.  Elmia Subcontractor viser et stort turbinblad laget av cellulose.

Publisert av: 

Foredragsholdere på AM-dagen

I Sverige arrangerer vi AM-Dagen (AM = Additive Manufacturing) på Kistamessen utenfor Stockholm 5. desember, og ønsker også norske besøkende velkommen dit. Nå er noen av foredragholderne klare.

Publisert av: 

Kuleformet byggkammer fra Orb

I California har selskapet Orbital Composites introdusert «Orb», et modulært, robotisert 3D-printssystem som består av et termoplastisk printhode som er beregnet for stort volum, samt en plattform som er 1 meter i diameter.

Publisert av: 

3d-printet robotfisk

Sander van den Berg, som driver og tar master i industriell design ved teknologi-universitetet i Delft i Holland har utviklet en 3d-printet robotfisk som har satt ny fartsrekord for slike svømmende droner: 0.85 meter i sekundet.

Publisert av: 

Ny bioprint-metode

Forskere fra Universitet i Birmingham har utviklet en ny 3d-printing metode for myke materialer, som man også skal kunne produsere kunstige medisinske implantater med.

Publisert av: 

Nexttech satser på industriell skala

3d-printersenteret Nexttech i danske Kolding har installert en ny 3d-printer for industriell tilvirkning. Ifølge PLM Group, som står bak installasjonen, blir dette den første maskinen fra HPs nyeste satsning på industriell tilvirkning som finner sted i Norden.

Publisert av: 

3d-printet leketøy kan bidra til mindre matsvinn

Hvordan kan vi forberede den yngre generasjonen for mat som kan bli aktuell i framtiden? WIN WIN Gothenburg Sustainability Award har utviklet en rekke leker som kan 3d-printes og som skal representere potensielle matretter fra fremtiden.

Publisert av: 

Ny 3d-printer fra Raise3D debuterer neste uke

Raise3D, som står bak Pro 2 serien med 3d-printere, har annonsert at de vil debutere en ny multi-funksjons FFF/FDM 3d-printer for industriell bruk på TCT-messen i Birmingham, UK neste uke.

Publisert av: 

Cellink slipper bioprinter med seks printhoder

Cellink lanserer en ny bioprinter med seks avtagbare printhoder. Dette skal ifølge selskapet åpne døren for å kombinere flere materialer og celler i en og samme printprosess.

Publisert av: