Direct metal deposition, DMD, er en additiv fremstillingsmetode som egner seg godt for reparasjon av slitte eller skadede komponenter, men også produksjon av helt nye komponenter. DMD-teknikken gir produksjon av metallkomponenter med høy densitet. Med teknikken kan man også legge på et metallbasert belegg på en eksisterende komponent, for eksempel for å gi andre overflateegenskaper.
Til forskjell fra 3d-printere med byggeplate eller byggekammer så består en DMD-maskin av en CNC-robot med en montert laser og et munnstykke som forser maskinen med metallpulver. Det gjør at man også kan produsere større komponenter. CNC-robotarmen kan bevege seg i opp til seks akser og har dermed stor bevegelighet, noe som påverker fleksibiliteten i de komponentene man vil produsere. Oftest handler det om fem akser for robotarmen og ytterligere en akse for byggeplaten. Basen kan enten være en byggeplate i metall eller en eksisterende komponent som skal repareres. All produksjon skjer lagvis.
Visse maskinmodeller er utstyrt med to munnstykker for materialtilførsel, slik at det er mulig å bytte materiale i en produksjon, alternativt bygge med to ulike materialer, kompositter. De fleste modeller er dessuten utstyrt med et munnstykke som distribuerer edelgass for å beskytte den direkte produksjonsoverflaten fra oksygen, hvilket blant annet motverker oksydering. Det bidrar også til at man får bedre kontroll over komponentens egenskaper samt bedre lagheftelse. DMD-teknikken har med hell vært brukt med materialer som verktøystål, rustfritt stål samt legeringer med nikkel, kobolt, titan, aluminium og kobber.
Et viktigt innslag i produksjonen er realtidskontroll. Dette gjøres oftest med to høyhastighetssensorer som optiskt gransker produksjonen og mater en programvare med data. Sensorene holder i tillegg kontroll på varmeinput, hvilket skal leda till en minimering av varmepåverkede soner og dermed bedre mikrostruktur i de ferdige komponentene.
DMD anvendes i en rekke industrier, fra kjøretøy og fly, til olje og gass og formsprøyting. Eksempler på applikasjoner kan være reparasjon av gassturbinblader, komplekse sluttkomponenter innen flyindustri og medisinsk industri, overflatebelegning av eksisterende komponenter, for eksempel rustbeskyttelse samt verktøy for casting og formsprøyting.
Et av de vanligste anvendelsesområdene er nettopp reparasjon av komponenter som enten er skadet eller slitte. Her kan teknikken benyttes til å bygge på en eksisterende komponent med samme eller liknende materiale. Den konsentrerte laserkilden begrensar det området som varmepåvirkes, hvilket skal minimere mikrostrukturelle skader på moderkomponenten. Teknikken har med hell blitt anvendt for å reparere deler i gassturbiner, som blader, lagerhus og pakninger.
Airbus fortsetter å ta initiativer til 3d-printing for både serieproduksjon av flydeler og for monteringsverktøy på sine fabrikker i Europa.
Roger Stormo | roger.stormo@agi.no| 14. februar, 2019
Den dansk-franske Skole i København huser både en skole, barnehage og en ingeniørvirksomhet. Når man som Kim er lærer, datalog og fysiker og underviser tett på tekniker-omgivelser, er det ikke langt til tanken om å bygge en 3d-printer.
Roger Stormo | roger.stormo@agi.no| 14. februar, 2019
Et EU-finansiert prosjekt presenterer en hybridprinter for luftfarts- og byggeindustrien. – Å minske kostnadene, forbedre effektiviteten og produksjonsfleksibiliteten er kjernepunkt for å forbedre Europas industrielle konkurransedyktighet, skriver prosjektpartneren Autodesk i en pressemelding.
Roger Stormo | roger.stormo@agi.no| 14. februar, 2019
Forskere ved University of Southern California (USC) har utviklet et 3d-printet gummimateriale som har den egenskapen at det kan reparere seg selv.
Roger Stormo | roger.stormo@agi.no| 7. februar, 2019
En student ved Xenter fikk i oppdrag å designe CAD-filen som skal gjøre det vanskeligere å lokalisere våpenfiler på nettet.
Roger Stormo | roger.stormo@agi.no| 7. februar, 2019
En 3d-printet amerikansk fotballhjelm er i fokus når Carbon lanserer sin nye 3d-printer L1.
Roger Stormo | roger.stormo@agi.no| 7. februar, 2019
Høyskolen i Halmstad tar nå forskningen på tannimplantater et skritt videre via et nytt digitalt prosjekt. Ved å anvende digital teknikk og 3d-printteknologi vil kontrollert benvekst bli billigere og lettere å tilby pasienter i nød.
Roger Stormo | roger.stormo@agi.no| 31. januar, 2019
Ingeniører fra Ford har sammen med RWTH Aachen Digital Additive Production Institute bygget en rekordstor motordel for en av Fords pick-up modeller: F-150 Hoonitruck.
Roger Stormo | roger.stormo@agi.no| 31. januar, 2019
Den svenske produsenten av bioprintere Cellink har sammen med sin partner ACTA, Academisch Centrum Tandheelkunde Amsterdam, blitt bevilget 10 millioner kroner for Eu-prosjektet FUNC, Functionalized Collagen-based bioink for bioprinting.
Roger Stormo | roger.stormo@agi.no| 31. januar, 2019
Tractus3D er en hollandsk 3d-printerfabrikant som i de siste årene har satt fokus på storformatprintere og 3d-printere som kan håndtere høytpresterende polymer som PEEK. Nå slipper de T850P.
Roger Stormo | roger.stormo@agi.no| 31. januar, 2019
Etter fem hundre år med svidde ører pga sommervarmen og vekten av to kilos metallhjelmer hvilende på hodene går Vatikanets sveitsergardister nå lysere tider i møte, takket være nye, 3d-printede hjelmer.
Roger Stormo | roger.stormo@agi.no| 24. januar, 2019
Tidligere har man printet ribben i titan, men dette har ikke vært så egnet som materiale, da det jo ikke er like bøyelig som våre naturlige. Men nå har man tatt i bruk et nylonmateriale som egner seg mye bedre.
Roger Stormo | roger.stormo@agi.no| 24. januar, 2019
Mannen bak YouTube-kanalen Electronic Grenade så en video av noen som hadde modifisert et tastatur for å gjøre det om til en funksjonell datamaskin. Han fikk da en idé om å gjøre det samme, men med en datamus.
Roger Stormo | roger.stormo@agi.no| 24. januar, 2019
Norra Vallgatan 90, SE-211 22 Malmö, Sverige