Et forskerteam ved University of North Carolina, Chapel Hill, ledet av Dr John Tumbleston, har i en artikkel i bladet Science vist en ny 3d-printteknikk for plastproduksjon som er betydelig kjappere enn noen av dagens teknikker.

Teknikken har de døpt continuous liquid interface production (CLIP) og den er ikke helt ulik stereolitografi. Man går ut fra et byggkammer med UV-følsomt flytende polymer, men i stedet for å bygge ovenfra og ned i lag, så har man snudd på produksjonen og bygger nedenfra og opp.

Produksjonen skal ifølge teamet være kontinuerlig og ikke lag på lag, der jo hvert lag trenger noen sekunder på seg for å stivne. Med CLIP-teknikken skal det gå an å produsere opp mot ti centimeter i høyden på en time, avhengig av kompleksitet og dimensjoner.

Det UV-lyset som herder polymervæsken prosjiseres gjennom bunnen av byggkammeret. Ovenfor bunnen ligger et “vindu”, et område på noen tiendedels mikrometer, som slipper igjennom oksygen, omtrent på samme måte som en kontaktlinse.

Oksygen hemmer polymeriseringsprosessen og brukes i plastproduksjon for å gjøre denne langsommare. Oksygenet oppholder seg kun i dette vinduet like ovenfor bunnen og like under overflaten. På denne måten forhindrer man at herdet polymer fester seg i bunnen på byggkammeret samtidig som bara overflaten herder kontinuerlig etter hvert som den eksponeres fra undersiden.

Nå har forskerteamet startet foretaket Carbon3D for å kommersialisere CLIP-teknikken. I første omgang tenker man seg at teknikken kan benyttes for myke og elastiske former, men også for keramikk.

[divider scroll_text=””]
VIDEO
[youtube height=”400″ width=”640″]https://www.youtube.com/watch?v=UpH1zhUQY0c[/youtube]