Slik fungerer MOVINGLight-teknikken

movinglight

Den franske 3d-printerutvikleren Prodways er for en stor del resultatet av oppfinneren André-Luc Allanics arbeid i tretti år. Allanic, idag forskningssjef hos Prodways, er opphavsmannen til MOVINGLight – den unike DLP-teknikken som Prodways 3d-printere bygger på.

I begynnelsen av 1990-tallet arbeidet Allanic hos nasjonalt senter for vitenskapelig forskning, CNRS, i Frankrike og var da med på å utvikle de første europeiske 3d-printerteknikkene, blant annet teknikker som sintring og stereolitografi. 1997 grunnla han foretaket Optoform som et ledd i å foredle og forbedre de 3d-printerteknikkene som han hadde vært med på å utvikle. I 2001 ble Optoform kjøpt opp av 3D Systems og noen år senere, i 2007, starter Allanic foretaket Phidias Technologies. Og det var her at grunnlaget til Prodways unike eksponeringsteknikk MOVINGLight ble utviklet.

Under konsernvingene
I 2013 bestemmer den franske industrimannen Raphael Gorgé seg for at hans foretak Groupe Gorgé skal inn på 3d-printersiden og kjøper Phidias, da med en ansatt – Allanic. I og med kjøpet skifter foretaket også navn till Prodways. Under Groupe Gorgés vinger finnes det rom for mer ekspansjon. Det første som skjer er at Gorgé ansetter et titalls personer for å utvikle nye materialer og utvikle salgskanalene. I 2014 innleder man samarbeid med keramspesialisten 3D Ceram, og i 2015 skrev foretaket avtale med den amerikansk-kinesiske 3d-printerutvikleren Farsoon, et foretak som har spesialisert seg på SLS-teknikk. Avtalen har allerede resultert i flere SLS-printerlanseringer høsten 2015, ”Powered by Farsoon”, som det står på modellene.

Teknikk med bevegelig lys
MOVINGLight er en patentert teknikk som minner om SLA og bygger på UVA-LED-lamper og DLP-teknikk, Digital Light Processing. UVA-LED-lampene er ekstra kraftige, med en bølgelengde på 365 nm til forskjell fra andre DLP-teknikker som oftest ligger på 405 nm. Den kortere bølgelengden ligger nært opptil laserbølgelengden for SLA hvilket gir tilgang til betydelig flere materialer. DLP er den samme typen teknikk som sitter i prosjektorer. Noen av fordelene er høy oppløsning og muligheten til å eksponere større overflater på kortere tid.

Vanligvis er DLP-ljyskilden fiksert i 3d-printeren, men i Prodways versjon beveger den seg over den overflaten som skal eksponeres. Dermed er det mulig å gjøre lyskilden mer konsentrert, noe som gir en mer detaljert eksponering og dermed høyere oppløsning.

Polymerer og keramer
Allerede på Euromold 2013 slapp Prodways fire modeller med MOVINGLight-teknikk. I dagens situasjon har man ni 3d-printere i porteføljen, fordelt på to modellserier – ProMaker L-serien og ProMaker V-serien.

L-serien består av sju L-modeller der L står for Liquid, lavviskose materialer. Maskinene arbeider med flytende polymermateriale, samt en åttende, med prefiksen ”D”, for dental eller detail. Byggvolumen ligger mellom 400 x 330 x 300 millimeter i ProMaker L5000, til 820 x 660 x 550 millimeter i ProMaker L8000. Minste lagtykkelse ligger på 25 mikrometer.

V-serien består enn så lenge av ProMaker V6000, en løsning for viskose materialer. Det skal først og fremst tolkes som keramikkmaterialer, zirkonium og alumina, for å nevne noen. Prodways har nemlig siden drøyt et år siden samarbeidet med den franske keramspesialisten 3D Ceram. En viktig egenskap for alle Prodways maskiner er at de er åpne systemer, noe som gjør at kunden har muligheten til å utvikle sitt eget materiale for spesielle anvendelse. Det er et foretak som har utviklet keramikkmateriale blant annet for 3d-utskrifter i flere år. Med deres ekspertise har Prodways tatt et strategisk klyv inn på keramikkområdet som ellers ville ha vært ganske tomt om det ikke hadde vært for den østerrikske utvikleren Lithoz, samt 3D Cerams egen maskin, Ceramaker, som dog ikke gjøres i serieproduksjon.

Vi skal legge til at det ikke bare dreier seg om keramikkmaterialer, Prodways sier at man dessuten skal kunne benytte metalliske pulvere som er oppblandet med et væskebasert bindemiddel. Etter 3d-utskrift må derfor den såkalte grønnkroppen sintres, det vill si varmebehandles, noe som gjør at man får frem den ferdige komponenten. Prodways mener at man kan oppnå en densitet på 95-99 prosent med deres keramikkmateriale etter sintring. Også her handler det om bygglag på ned mot 25 mikrometer. Byggvolumene ligger på maksimalt 120 x 500 x 150 millimeter.

Publisert av: 

Del denne artikkelen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


Re-arrangerer celler for bioprinting

Forskere ved universitetet i North Carolina har utviklet en metode for å arrangere rekkefølgen på cellene i 3d-bioprintede geleer. Med denne metoden er hensikten å forbedre samsvaret mellom kunstig lagd cellevev og sine tilsvarende biologiske vev. Formålet er at disse vevene deretter kan benyttes til å behandle vanlige skader.

Publisert av: 

Protolabs lanserer tjeneste for 3d-printede kobberdeler

Protolabs har lansert en 3d-printing tjeneste for kobber, som nå tilbyr kobberdeler som er dels additivt tilvirket og dels maskinelt bearbeidet. Ved å tilby denne tjenesten forsøker Protolabs å fylle et behov i markedet for tilbydere av kobberdeler, som ofte prototypes eller produseres rent maskinelt på subtraktive måter.

Publisert av: 

Formlabs slipper to nye printere

Formlabs har lansert to nye 3d-printere for industriell bruk, Form 3 og Form 3L. – De benytter seg av en ny unik SLA-teknikk som kalles LFS, sier Daniel Ljungstig, adm dir for 3DVerkstan som er Formlabs svenske forhandler.

Publisert av: 

Pantone-sertifisering til to Stratasys-printere

To av PolyJet 3d-printerne fra Stratasys har blitt validert av Pantone, som er global autoritet og standardiseringsekspert på farger for designindustrien. Med dette har Stratasys integrert Pantone sitt fargestyringssystem inn i arbeidsflyten til modellene J735 og J750, noe som gjøre prosessen for å lage prototyper fargeekte.

Publisert av: 

3d-printer skal lokke skiltmakere

Den japanske printerprodusenten Mimaki lanserte sin første 3d-printer i slutten av 2017. Det var en maskin basert på en inkjet-teknikk. Nå har selskapet funnet tiden inne til å lansere ytterligere en maskin, denne gangen i bordmodell med en annen type teknologi.

Publisert av: 

Spytt og urin – basis for fremtidens sushi?

Sugen på sushi? Det japanske selskapet Open Meals har kommet på et helt nytt konsept for å kombinere vitenskap med menneskenes individuelle behov. Med hjelp av 3d-print skal foretaket skreddersy sushi basert på biologiske prøver som for eksempel spytt, urin eller avføring.

Publisert av: 

Ikea gjør det lettere med 3d-print

Ikea har lansert en produktserie for personer med funksjonsvariasjoner. Noen av disse produktene kan man laste ned CAD-filene til og selv foreta 3d-printingen.

Publisert av: 

Arkitektur med ny tankegang

For arkitekter er det flere fordeler med å ta i bruk additiv tilvirking. Ifølge det tyske bygge- og teknologiforetaket Aectual som 3d-printer for arkitekter, begynner printing i de større formatene å forlate sin eksperimentelle fase og entre den virkelige verden.

Publisert av: 

Årets Wohlers Report er her

Nå er 2019-utgaven av den ledende rapporten om 3d-printbransjen her. Wohlers Report viser at additiv tilvirkning fortsetter som en trend med mange nye aktører, og et marked med investeringer som omfatter flere hundre millioner dollar.

Publisert av: 

Dyrk din egen kaffekopp med 3d-printing

Å erstatte plastkopper med plastformer høres kanskje snålt ut, men det er nettopp dette som er idéen til et firma i Brooklyn, New York. Kaffekoppene er plantebaserte og kan med god samvittighet kastes etter bruk. Råmaterialet dyrker du selv!

Publisert av: 

Student fikk firma til å satse på 3d-printing

Nenad Dordevic valgte å ta skrittet og studerte til 3d-printingspesialist. På hans arbeidsplass Alfdex i Landskrona i Sverige har han med hjelp av 3d-printing vist ledelsen hvordan produksjonen kan bli mer effektiv.

Publisert av: