Slik fungerer MOVINGLight-teknikken

movinglight

Den franske 3d-printerutvikleren Prodways er for en stor del resultatet av oppfinneren André-Luc Allanics arbeid i tretti år. Allanic, idag forskningssjef hos Prodways, er opphavsmannen til MOVINGLight – den unike DLP-teknikken som Prodways 3d-printere bygger på.

I begynnelsen av 1990-tallet arbeidet Allanic hos nasjonalt senter for vitenskapelig forskning, CNRS, i Frankrike og var da med på å utvikle de første europeiske 3d-printerteknikkene, blant annet teknikker som sintring og stereolitografi. 1997 grunnla han foretaket Optoform som et ledd i å foredle og forbedre de 3d-printerteknikkene som han hadde vært med på å utvikle. I 2001 ble Optoform kjøpt opp av 3D Systems og noen år senere, i 2007, starter Allanic foretaket Phidias Technologies. Og det var her at grunnlaget til Prodways unike eksponeringsteknikk MOVINGLight ble utviklet.

Under konsernvingene
I 2013 bestemmer den franske industrimannen Raphael Gorgé seg for at hans foretak Groupe Gorgé skal inn på 3d-printersiden og kjøper Phidias, da med en ansatt – Allanic. I og med kjøpet skifter foretaket også navn till Prodways. Under Groupe Gorgés vinger finnes det rom for mer ekspansjon. Det første som skjer er at Gorgé ansetter et titalls personer for å utvikle nye materialer og utvikle salgskanalene. I 2014 innleder man samarbeid med keramspesialisten 3D Ceram, og i 2015 skrev foretaket avtale med den amerikansk-kinesiske 3d-printerutvikleren Farsoon, et foretak som har spesialisert seg på SLS-teknikk. Avtalen har allerede resultert i flere SLS-printerlanseringer høsten 2015, ”Powered by Farsoon”, som det står på modellene.

Teknikk med bevegelig lys
MOVINGLight er en patentert teknikk som minner om SLA og bygger på UVA-LED-lamper og DLP-teknikk, Digital Light Processing. UVA-LED-lampene er ekstra kraftige, med en bølgelengde på 365 nm til forskjell fra andre DLP-teknikker som oftest ligger på 405 nm. Den kortere bølgelengden ligger nært opptil laserbølgelengden for SLA hvilket gir tilgang til betydelig flere materialer. DLP er den samme typen teknikk som sitter i prosjektorer. Noen av fordelene er høy oppløsning og muligheten til å eksponere større overflater på kortere tid.

Vanligvis er DLP-ljyskilden fiksert i 3d-printeren, men i Prodways versjon beveger den seg over den overflaten som skal eksponeres. Dermed er det mulig å gjøre lyskilden mer konsentrert, noe som gir en mer detaljert eksponering og dermed høyere oppløsning.

Polymerer og keramer
Allerede på Euromold 2013 slapp Prodways fire modeller med MOVINGLight-teknikk. I dagens situasjon har man ni 3d-printere i porteføljen, fordelt på to modellserier – ProMaker L-serien og ProMaker V-serien.

L-serien består av sju L-modeller der L står for Liquid, lavviskose materialer. Maskinene arbeider med flytende polymermateriale, samt en åttende, med prefiksen ”D”, for dental eller detail. Byggvolumen ligger mellom 400 x 330 x 300 millimeter i ProMaker L5000, til 820 x 660 x 550 millimeter i ProMaker L8000. Minste lagtykkelse ligger på 25 mikrometer.

V-serien består enn så lenge av ProMaker V6000, en løsning for viskose materialer. Det skal først og fremst tolkes som keramikkmaterialer, zirkonium og alumina, for å nevne noen. Prodways har nemlig siden drøyt et år siden samarbeidet med den franske keramspesialisten 3D Ceram. En viktig egenskap for alle Prodways maskiner er at de er åpne systemer, noe som gjør at kunden har muligheten til å utvikle sitt eget materiale for spesielle anvendelse. Det er et foretak som har utviklet keramikkmateriale blant annet for 3d-utskrifter i flere år. Med deres ekspertise har Prodways tatt et strategisk klyv inn på keramikkområdet som ellers ville ha vært ganske tomt om det ikke hadde vært for den østerrikske utvikleren Lithoz, samt 3D Cerams egen maskin, Ceramaker, som dog ikke gjøres i serieproduksjon.

Vi skal legge til at det ikke bare dreier seg om keramikkmaterialer, Prodways sier at man dessuten skal kunne benytte metalliske pulvere som er oppblandet med et væskebasert bindemiddel. Etter 3d-utskrift må derfor den såkalte grønnkroppen sintres, det vill si varmebehandles, noe som gjør at man får frem den ferdige komponenten. Prodways mener at man kan oppnå en densitet på 95-99 prosent med deres keramikkmateriale etter sintring. Også her handler det om bygglag på ned mot 25 mikrometer. Byggvolumene ligger på maksimalt 120 x 500 x 150 millimeter.

Publisert av: 

Del denne artikkelen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


Airbus trapper opp 3d-printing

Airbus fortsetter å ta initiativer til 3d-printing for både serieproduksjon av flydeler og for monteringsverktøy på sine fabrikker i Europa.

Publisert av: 

3d-printing fra barnsben av

Den dansk-franske Skole i København huser både en skole, barnehage og en ingeniørvirksomhet. Når man som Kim er lærer, datalog og fysiker og underviser tett på tekniker-omgivelser, er det ikke langt til tanken om å bygge en 3d-printer.

Publisert av: 

Hybridprintere kan bane vei for byggeindustrien

Et EU-finansiert prosjekt presenterer en hybridprinter for luftfarts- og byggeindustrien. – Å minske kostnadene, forbedre effektiviteten og produksjonsfleksibiliteten er kjernepunkt for å forbedre Europas industrielle konkurransedyktighet, skriver prosjektpartneren Autodesk i en pressemelding.

Publisert av: 

Selvreparerende sko

Forskere ved University of Southern California (USC) har utviklet et 3d-printet gummimateriale som har den egenskapen at det kan reparere seg selv.

Publisert av: 

Skal stoppe våpenfiler på nettet

En student ved Xenter fikk i oppdrag å designe CAD-filen som skal gjøre det vanskeligere å lokalisere våpenfiler på nettet.

Publisert av: 

3d-printede tenner får flere til å spise

Høyskolen i Halmstad tar nå forskningen på tannimplantater et skritt videre via et nytt digitalt prosjekt. Ved å anvende digital teknikk og 3d-printteknologi vil kontrollert benvekst bli billigere og lettere å tilby pasienter i nød.

Publisert av: 

Rekordstor 3d-printet motordel

Ingeniører fra Ford har sammen med RWTH Aachen Digital Additive Production Institute bygget en rekordstor motordel for en av Fords pick-up modeller: F-150 Hoonitruck.

Publisert av: 

CELLINK bevilges millonbeløp

Den svenske produsenten av bioprintere Cellink har sammen med sin partner ACTA, Academisch Centrum Tandheelkunde Amsterdam, blitt bevilget 10 millioner kroner for Eu-prosjektet FUNC, Functionalized Collagen-based bioink for bioprinting.

Publisert av: 

Tractus3D slipper ny PEEK-printer

Tractus3D er en hollandsk 3d-printerfabrikant som i de siste årene har satt fokus på storformatprintere og 3d-printere som kan håndtere høytpresterende polymer som PEEK. Nå slipper de T850P.

Publisert av: 

Sveitsergarden med 3d-printede hjelmer

Etter fem hundre år med svidde ører pga sommervarmen og vekten av to kilos metallhjelmer hvilende på hodene går Vatikanets sveitsergardister nå lysere tider i møte, takket være nye, 3d-printede hjelmer.

Publisert av: 

Bulgarsk 3d-printet ribbein i nylon

Tidligere har man printet ribben i titan, men dette har ikke vært så egnet som materiale, da det jo ikke er like bøyelig som våre naturlige. Men nå har man tatt i bruk et nylonmateriale som egner seg mye bedre.

Publisert av: 

3d-printet sin egen datamus

Mannen bak YouTube-kanalen Electronic Grenade så en video av noen som hadde modifisert et tastatur for å gjøre det om til en funksjonell datamaskin. Han fikk da en idé om å gjøre det samme, men med en datamus.

Publisert av: