Fotopolymerteknikk, der en lyskilde herder flytende, lysømfiendtlig fotopolymermateriale, finnes i flere varianter. De vanligste er DLP, Digital Light Processing og stereolitografi. Den sistnevnte ble oppfunnet av Chuck Hull hos 3D Systems og feiret 30 år i fjor. Det ble gjort eksperimenter med lysherdende fotopolymermateriale i Japan allerede på 1970-tallet, men det var Hull som patenterte termen stereolitografi.

Teknikken gir meget høyoppløste komponenter god overflatefinish. Selv om fotopolymerteknikk er en av de raskeste av alle 3d-printerteknikker så finnes det begrensninger i hvor rask den kan bli.

Men nå ser vi stadig flere foretak som forsøker å gjøre fotopolymer-teknikken kjappere. Enkelt uttrykt, så har de snudd teknikken opp-ned. Det innebærer at lyskilden eksponerer materialet fra undersiden og arbeider nedenfra og opp. For at materialet ikke skal stivne i bunnen på byggkammeret, plasserer man en membran mellom lyskilde og væske som skaper en død sone der det ikke skjer noen polymerisering eller herding.

Membranen er det som fører til den høye produksjonshastigheten, ettersom overflaten i bunnen kan herdes kontinuerlig av lyskilden. Det første laget som herdes fastner mot en byggeplate i bunnen. Denne platen beveger seg deretter kontinuerlig i en viss hastighet som er avhengig av hvor raskt hvert lag prosjiseres av lyskilden og hvor rask polymeriseringen av hvert lag er.

Først ut med denne teknikken var amerikanske Carbon3D. Ifølge patentet bruker foretaket en prosjektor som lyskilde, altså en slags DLP-teknikk. Carbon3D hevder selv at deras CLIP-teknikk, Continuous Liquid Interface Production, er 25-100 ganger raskere sammenliknet med teknikker som SLA, SLS og polyjet.

Et annet foretak som har lansert en liknende teknikk er Vancouverbaserte NewPro3D. De har døpt sin teknikk ILI, Intelligent Liquid Interface.

Og så har vi foretaket som var først ute med SLA-teknikken – 3D Systems. På CES-messen i Las Vegas nå i januar viste foretaket frem en prototype på en kommende printer som går under arbeidsnavnet SLA Bot-1. Den er basert på Chuck Hulls opprinnelige patent, som faktiskt beskrev en produksjonsprosess nedenfra og opp gjennom en membran.

Ifølge 3D Systems er en av hovedårsakene til at man går inn i denne opp-nedteknikken at man vil kunne tilby såkalte hybridmaterialer. Med hybridmaterialer går det an å få ulike egenskaper i en og samme komponent, for eksempel gummiaktig i en del og ABS-liknende egenskaper i en annen del av komponenten. Dette oppnås ved at man benytter flere ulike lyskilder i produksjonsprosessen.