Siden begynnelsen av 2000-tallet har ekstruderingsteknikken, den teknologien som Stratasys har patentert som FDM, Fused Deposition Modeling, vært den mest populære 3d-printerteknikken. I 2003 solgte Stratasys nesten like mange FDM-løsninger som alle andre solgte 3d-printere til sammen. Det skriver det amerikanske analyse- og konsulentforetaket Wohlers Associates på sitt nettsted. Noen år senere, i 2006 sto Stratasys’ FDM-salg for 54,7 prosent av alle solgte systemer det året.
2007 innebar et vendepunkt for ekstruderingsteknikken. I løpet av året fikk open source-prosjektet RepRap stor oppmerksomhet. Ikke så rart, for det var samme år som nøkkelpatentet for FDM-teknikken gikk ut, patentet som stammet fra Stratasys. Ifølge Wohlers ble det i 2007 solgt rundt 66 FDM-baserte lavprismodeller. Sju år senere ble det solgt 12 850 stk. industrielle systemer (slike som koster over 5000 dollar).
De to personene som er ansvarlige for utviklingen i FDM-teknikken er Scott Crump, medgründer i Stratasys, og Adrian Bowyer, som startet RepRap-prosjektet. I slutten av fjoråret la Bowyer ned det foretaket som prosjektet munnet ut i, RepRapPro. Når det gjelder mindre, ofte konsumentrettede FDM-løsninger er konkurransen drepende. Wohlers anslår at det i dag finnes over 300 foretak verden over som produserer og selger FDM-printere. Det kan være et forsiktig anslag, for ingen vet nøyaktig hvor omfattende de kinesiske FDM-utviklerne er.
Så hva kommer til å skje med FDM-sektoren? Er det et «race to the bottom» for alle de som produserer konsumentmaskiner? Se bara nedskjæringene innen MakerBot, eller det faktum at 3D Systems i fjor sluttet å produsere sine minste Cube-modeller. Samtidig er FDM en teknikk som utgjør en perfekt inngangsterskel for alt fra nysgjerrige ingeniører til konsumenter med maker-drømmer. Men det er også en stabil teknikk som anvendes i stor utstrekning for tilvirkning av alt fra prototyper til sluttprodukter i en rekke industrier.
