En modell produsert på tradisjonelt vis – med laserskjæring. En annen bygning i samme prosjekt, men 3D-printet fikk vi ikke lov å fotografere, da den ikke var presentert for kunden ennå.

Nordic 3D er et fem manns stort Oslofirma som har vært blant pionerene innen additiv tilvirkning i Norge, og holder til i sine egne lokaler i Gladengveien. Nylig har firmaet satset på å profilere seg mer utad, med nydesignede nettsider og nyåpnede konti på Instagram, Facebook og Twitter. 3DP Norge tok turen og slo av en prat med prosjektleder Odd G. Østensen.

– Firmaet het ved oppstarten Skøyen Modellverksted, og drev generelt med modellbygging med tradisjonelle metoder. Vi begynte med 3D-printing for 17 år siden, og har i dag fire forskjellige maskiner, hvorav den ene er helt ny, vi fikk den i hus for noen uker siden, sier Østensen. Den nye maskinen er en EOS P396, som printer i plast/polymer (nylonlignende).

Fra før har firmaet to stk SLS-printere, en akrylprinter av type Objet Eden 500 fra Stratasys som printer i såpass tynne lag som 0,016 mm, og en ProJet 660 fra 3D Systems som printer i gips, og den har CMYK fargemuligheter. De andre printerne printer i hvitt eller gjennomsiktig, og skal man ha farger på disse produktene må de sprøytelakkeres i ettertid. I Nordic 3Ds modellverksted både lakkerer de og setter sammen modellene, slik at kundene får ferdige produkter.

De fargede modellhusene er tradisjonelt produsert, det store hvite 3D-printet.

Firmaet lager modeller både med laserutskjæring og 3D-printing, produksjonsmetode velges etter hva som lønner seg for hvert enkelt produkt. Noen av modellene de lager er også hybridvarianter, hvor noen av delene er laserutskåret og andre 3D-printet. Østensen mener at små serier på inntil 500-1000 eksemplarer kan lønne seg å 3D-printe, utover dette vil ofte tradisjonelle metoder være billigere.

Den nye maskinen, en EOS P396.

Hva slags kunder er det dere har?
– En del av kundene er arkitektfirmaer og ingeniører. Vi leverer også til oljebransjen. For industrien kan jeg eksempelvis nevne kollektivtransport, hvor vi har drevet med produksjon av tannhjul i småserier for Ruter.
– Nylig har vi også begynt å levere til et reklamebyrå. Vi fikk en henvendelse fra dem om å lage en modell, og de var behagelig overrasket over at vi kunne levere en 3D-tegning til dem bare en time etter at vi fikk oppdraget, og at produktet var ferdig printet neste dag. De var vant med at det tok flere uker å effektuere en slik bestilling. I ettertid har vi derfor fått inn flere bestillinger fra firmaet for andre av deres prosjekter, men ingenting er ennå lansert. Ting tar tid i reklamebransjen, smiler Østensen.

På hvilke måter kommer oppdragene inn?
– Oppdragene kommer inn som filer, noen som ferdige 3D-filer og noen som 2D, som vi selv omarbeider til 3D-filer før vi lager modellene. Vi har sett på forskjellige skannerløsninger for å kunne skanne inn gjenstander som vi så kan reprodusere med 3D-printing, men der har vi ennå ikke investert.

Merker dere økt pågang etter 3D-printede ting?
– Ja, det er en jevn stigning i det markedet etter hvert som flere og flere får øynene opp for mulighetene innen 3D-printing. Det er ikke mer enn rundt to år siden at 3D-printing virkelig fikk vind i seilene her hjemme og begynte å bli allment kjent. En industri vi gjerne skulle ha levert til, er innen medisin. Vi har foretatt flere henvendelser til norske sykehus og forklart fordelene med å 3D-printe f.eks. proteser og annet. Vi lager bl.a. prototyper for Lærdal Medical, og noe serieproduksjon. Andre firmaer vi lager for er Redcord og Krabat. Alle vi fem som jobber sammen i Nordic 3D er erfarne med 3D printing.

Prosjektleder Odd G. Østensen, her ved Objet Eden 500 fra Stratasys.

Dere har nye nettsider og har begynt å profilere dere på sosiale media?
– Ja, vi har sett på sosiale media som en fin markedsføringskanal, og har tenkt å bruke dette til å vise frem våre ferdige produkter. Den nye nettsiden er laget slik at man bare kan droppe 3D-filer i en boks på hjemmesiden, og få pris på 3D-printing av delene. Grunnen til at vi har valgt å ha engelskspråklige nettsider er at selv om vi stort sett leverer til norske firmaer, så er disse ofte bemannet med engelskspråklige medarbeidere. Dessuten snakker jo de fleste nordmenn også engelsk i dag, avslutter Østensen.