Gamle fly blir som nye med 3d-printing

israel_fly-4Israels forsvarsstyrker bruker 3D-skrivere for å gjenopprette eller resirkulere gammelt utstyr, og det er det israelske flyvåpenet som høster flest fordeler av initiativet. Aerial Maintenance Unit (AMU) 3D-printer reservedeler for fly som er opp til 30 år gamle.

Gitt de astronomiske summene som kreves for å bygge nye fly, er det fornuftig for piloter, flyselskaper og militære styrker å få så mange timer i luften som mulig ut av sine eksisterende fly. Dette er grunnen til at det israelske flyvåpenet nå bruker ny teknologi, inkludert 3D-utskrift til å holde flyene i luften i 20 eller 30 år til.

3D-utskrift og andre nye teknologier har blitt utnyttet for å pusse opp utstyret, noe som bidrar til at militæret både sparer penger og potensielt kan produsere bedre utstyr enn nybygde alternativer.

De opprinnelige produsentene av flyene, inkludert Boeing og Lockheed, har besøkt AMU, som ligger på flybasen Tel Nof i det sentrale Israel, for å se hvordan ansatte bruker 3D-utskrift for å restaurere det gamle utstyret. Noen restaureringer, er det sagt, har hatt såpass suksess at flyene flyr bedre enn de gjorde da de var nye, og forlenger flyenes levealder 10-20 år før de må restaureres ytterligere, eventuelt pensjoneres. AMU har som mål å holde et fly i drift, med full ytelse, såpass lenge som 50 år.

Når AMU mottar et fly de skal jobbe med, utfører de en stor renovering og oppgraderer nesten alle interne systemer. Resultatet er en flåte av israelske fly med 1980-talls look som angivelig flyr like godt som de som bygges i 2016. – Vi konverterer hele kommandosystemet i flyet til digital teknologi, installerer nye informasjonsskjermer, endrer kablingen-you name it, sier en offiser tilknyttet AMU. – Vi produserer fly som er 80{e3fc3942bac1141fd93de760448191c6077a074fb2e1edc8761b05143bd5bc1a} billigere enn tilsvarende nye fly fra produsentene.

israel_fly-1

israel_fly-2

israel_fly-3Israel Air Force har i flere år brukt 3D-utskrift til å produsere reservedeler til gammelt utstyr. I fjor kjøpte de en 3D-printer som de bruker til å produsere plastkomponenter som er under en meter store . For 30 år gamle fly er mange reservedeler vanskelig eller umulig å finne, så de gjenskaper disse delene ved hjelp av CAD-programvare og 3D-skrivere. Før 3D-utskrift ble innført måtte IAF måtte ansette en kjede av ingeniører, designere og produsenter for å skaffe selv den minste reservedel, en kostbar prosedyre som nå er helt faset ut takket være additiv tilvirkning.

– Nå bruker vi et 3D-kamera for å sette sammen en modell av den delen som er nødvendig, laster opp dataene til skriveren, og et par timer senere har vi nøyaktig det elementet vi trenger, ferdig kuttet til spesifikasjonene vi trenger for å sikre integriteten til et fly, sier offiseren. – Foreløpig har vi skrivere som produserer plast polymerer som er like sterk som aluminium, og de oppfører seg svært godt i luften. For tiden jobber vi med et prosjekt med Ben-Gurion University og Office of Chief Scientist for å utvikle skrivere for metall, spesielt titan, som er et viktig materiale for jagerfly.

Teknikker som er tatt i bruk i IAF er i ferd med å bli internasjonale standarder, og både US Air Force , det sørkoreanske forsvarsdepartementet og andre nasjonale militære styrker har begynt å bruke 3D-utskrift for å holde flyene i luften lenger.

Alle bilder: Times of Israel

Publisert av: 

Del artikkelen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


Utgir egne filamenter av rPLA

Etter et års produktutvikling, gir svenske Lostboyslab sammen med Reflow nå ut to filamentkolleksjoner av resirkulert PLA for 3D-utskrift med FDM. Samlingene består av totalt tolv forskjellige matte farger og målgruppen er profesjonelle brukere som designere, interiørarkitekter og arkitekter.

Publisert av: 

AM-dagen i Sverige

Merk av tirsdag 7. desember 2021 i kalenderen. Da er det tid for 3dp sin årlige heldagskonferanse, AM-dagen, som ble avlyst i fjor på grunn av pandemien. I år ser vi på fremtiden under temaet “AM 2030 – Additiv tilvirkning i fremtiden”.

Publisert av: