Forskning skal redusere porøsitet i titan

Tekst:Roger Stormo
PUBLISERT: 3 juni 2016
FOTO: WIKIMEDIA COMMONS
FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Metallproduksjon, og da spesielt titan, har vokst kraftig de siste årene innen områder som romfart & flyindustri samt medisinteknikk. Men nå viser ny forskning fra Carnegie Mellon University i Philadelphia, USA, at en stor del av dagens 3d-utskrifter i titan kan være mangelfull.

En gruppe forskere ved universitetet har tatt røntgenbilder av 3d-utskrevne titankomponenter og har da oppdaget porøsitet i materialet. Noe som kan spores til produksjonsteknikken. I forskningen gikk man ut ifra komponenter produsert i det vanligste titanmaterialet Ti-gAI-4V (6{e3fc3942bac1141fd93de760448191c6077a074fb2e1edc8761b05143bd5bc1a} aluminium och 4{e3fc3942bac1141fd93de760448191c6077a074fb2e1edc8761b05143bd5bc1a} vanadium). Til formålet fikk man anledning til å benytte seg av det amerikanske energidepartementets Argonne National Laboratory. Foruten avansert røntgenapparatur, har laboratoriet dessuten et verktøy for mikrotomografi. Med denne er det mulig å lage en fullstendig 3d-avbildning av et objekt, utifra et visst antall røntgenbilder som tas fra forskjellige vinkler.

Forskningen viser at når titanpulver benyttes i SLM- eller EBM-prosesser, så fastner gass i de smeltede lagene, hvilket danner porøse bobler i komponenten. Det dreier seg om ekstremt små bobler fra et par mikrometer opp til et par hundre mikrometer. Boblene er også noe utspredte, men kan årsake ustabilitet i komponenten.

Ifølge forskerne er det omtrent umulig å helt eliminere porøsiteten i titan. Neste skritt er å begynne å undersøke pulvermateriale der disse potensielle problemene muligens begynner.

Siste nytt

Nytt KI-system lager 3D-modeller etter enslig 2D-tegning

Grafikkort-produsenten NVIDIA har introdusert PartPacker, et KI-basert system designet for å generere redigerbare 3D-modeller fra et enkelt 2D-bilde.
teaser-1024x718
Nytt KI-system lager 3D-modeller etter enslig 2D-tegning

Finsk studie: Størst helserisiko ved etterarbeid med metall

En studie utført av det finske instituttet for arbeidsmiljø viser at den største risikoen for eksponering for helsefarlige partikler i additiv produksjon i metall oppstår i etterbehandlingsfasen.
Laser-SLM-1024x683
Finsk studie: Størst helserisiko ved etterarbeid med metall

Sandvik og Additive Industries i samarbeid om pulverleveranse

Sandvik og Additive Industries har inngått et partnerskap angående pulverlevering for direkte fylling av Powder Load Tool (PLT), en industriell pulverbeholder for additiv produksjon i metall.
metal_powder_r_and_d
Sandvik og Additive Industries i samarbeid om pulverleveranse

Fremskritt for bioprinting av organer

Forskere fra Stanford har tatt et stort steg mot å løse en av de største hindringene innen bioprinting av organer: å bygge realistiske vaskulære nettverk som er i stand til å opprettholde laboratoriedyrket vev.
20250313Mark-Skylar-Scott-4-1024x683
Fremskritt for bioprinting av organer

Les mer

Finsk studie: Størst helserisiko ved etterarbeid med metall

En studie utført av det finske instituttet for arbeidsmiljø viser at den største risikoen for eksponering for helsefarlige partikler i additiv produksjon i metall oppstår i etterbehandlingsfasen.
Laser-SLM-1024x683
Finsk studie: Størst helserisiko ved etterarbeid med metall

Sandvik og Additive Industries i samarbeid om pulverleveranse

Sandvik og Additive Industries har inngått et partnerskap angående pulverlevering for direkte fylling av Powder Load Tool (PLT), en industriell pulverbeholder for additiv produksjon i metall.
metal_powder_r_and_d
Sandvik og Additive Industries i samarbeid om pulverleveranse

Fremskritt for bioprinting av organer

Forskere fra Stanford har tatt et stort steg mot å løse en av de største hindringene innen bioprinting av organer: å bygge realistiske vaskulære nettverk som er i stand til å opprettholde laboratoriedyrket vev.
20250313Mark-Skylar-Scott-4-1024x683
Fremskritt for bioprinting av organer

Fremdyrket nervevev kan anvendes i studier av ALS

Ved hjelp av 3D-printere har forskere ved Uppsala universitet klart å lage en modell som ligner menneskelig nervevev. Modellen, som kan dyrkes fra pasientens egne celler, gjør det mulig å teste nye medikamentelle behandlinger i et laboratoriemiljø.
231221-elena-uu-03 kopiera
Fremdyrket nervevev kan anvendes i studier av ALS