3d-skrivere er med når den svenske regjeringen satser på industriforskning. 

Helene Hellmark Knutsson

Helene Hellmark Knutsson, Sveriges forskningsminister ga i forrige uke ut proposisjonen “Kunskap i samverkan – för samhällets utmaningar och stärkt konkurrenskraft”. Det er en strategisk tiårsplan for hvordan svenske selskaper skal styrke sin konkurranseevne. Det vil i hovedsak skje med økt støtte til forskning på ulike nivåer. I tillegg til digitalisering, automatisering og roboter nevnes også 3D-printer som et viktig verktøy.

Ifølge Knutsson muliggjør den fjerde industrielle revolusjonen en produksjon som ikke bare er automatisert, men også digitalisert. Det kan føre til nye måter å møte kunder på, og nye forretningsmodeller. Nye bærekraftige biobaserte materialer, dataskytjenester, robotics og produksjon med 3D-printere skaper muligheter i alle bransjer, og er en forutsetning for å opprettholde konkurransekraften i Sverige.

Dessuten er nye holdbare materialer og avansert miljø- og klimateknologi nøkkelen til å oppnå en mer effektiv og giftfri produksjon. De nye digitale produksjonsteknologiene og nye materialer vil påvirke både næringsliv og samfunn. Det å dra nytte av disse mulighetene er en stor utfordring, men er avgjørende for Sverige og de svenske regionenes fremtidige konkurranseevne. For å oppnå suksess må tradisjonelle industribedrifter dra nytte av den digitale kompetansen til småbedrifter i digitaliseringens forkant og ukonvensjonelle partnerskap må etableres mellom bedrifter og aktører fra vidt forskjellige områder. Hvis Sverige ikke klarer å gripe disse nye mulighetene risikerer svensk industri å miste konkurransekraft.

Den svenske regjeringen har nå overlevert den forskningspolitiske proposisjonen “Kunskap i samverkan – för samhällets utmaningar och stärkt konkurrenskraft” til Riksdagen, det svenske Stortinget. Lovforslaget presenterer regjeringens syn på forskningspolitikken i et tiårsperspektiv, med særlig fokus på satsninger i perioden 2017-2020. Viktige hjørnesteiner i proposisjonen er økt basisbevilgning til universiteter og høyskoler, investeringer i forskning knyttet til globale samfunnsutfordringer og økte ressurser for å styrke Sveriges innovasjonsevne.

– Proposisjonens navn forsøker å fange opp den ferdretningen regjeringen ønsker å se. Det innebærer økt samarbeid mellom høyskoler, næringsliv og samfunnet for øvrig for å møte våre store samfunnsutfordringer og styrke vår konkurranseevne. Det har tidligere vært en misforståelse av at det er politisk mulig å identifisere fremstående forskning for å oppnå raske resultater. For regjeringen er det ganske viktig å skape gode og langsiktige forutsetninger for forskere og forskningen for å utvikle den fremste forskningen, sier Helene Hellmark Knutsson, minister for høyere utdanning og forskning.

Regjeringen har også lansert en ny industrialiseringsstrategi – Smart industri – som dekker 118 tiltak på fire fokusområder: digitaliseringsmuligheter i industrien, industriens bærekraft, kompetansebesørgelse og utvikling av attraktive innovasjonsmiljøer. Innenfor rammen for arbeidet har regjeringen besluttet også å fremme regional nyindustrialiseringsarbeid og koordinering mellom nasjonale og regionale tiltak.