Den 3D-printede modellen av Oslo by er i stadig endring. Årlig skifter Plan- og bygningsetaten ut nærmere 40 av de totalt 360 modulene.
Modellen ble bygget i 2014, og gjengir halvparten av hovedstaden i målestokk 1:1000. Enhetsleder og initiativtager Stein Moen forteller at de har skiftet ut rundt 60 moduler siden den gang.
– Alle moduler er 3D-printet med farger her hos oss, i vår egen 3D-printer. Når en modul er ferdig 3D-printet, blir den vokset i en manuell prosess med varmebad og voks. Budsjettet tilsier utskifting av inntil 40 moduler årlig, og vi prioriterer områder med større endringer og de som er mest publikumsnære i den 7 x 5 meter store landskapsmodellen, forteller Moen. En del moduler blir skiftet ut som følge av skader forårsaket av de besøkende eller etter renhold av gulv med vann. – Vi ønsker oss moduler som tåler fuktighet bedre, og eksperimenterer derfor med ulike epoxyblandinger i materialene våre, legger enhetslederen til.
Prosjektet med å gjenskape en så stor bymodell gjennom 3D-print var trolig det første i Nord-Europa av sitt slag, og metodikken ble utviklet her ved Oslo kommune, plan- og bygningsetaten. Stein Moen forteller at også Trondheim har laget sin egen 3D-printede bymodell basert på tilsvarende teknologi med ekstern leverandør av 3D-printingen, mens Bærum kommune vurderer å gjennomføre et lignende prosjekt. Modellen over Oslo viser ikke bare hvordan byen er, men også hvordan den vil bli.
– Barcode-området i Bjørvika er et godt eksempel, der vi bruker reguleringskartene og bestemmelsene til å bygge opp fremtidige bygninger, for deretter å 3D-printe dem. I tillegg til å vedlikeholde bymodellen har vi lyktes med å gjenskape skog via lasersky-data, som vi bruker når vi skal visualisere et planområde hvor skogen inngår som en viktig faktor i planen. Publikum består i hovedsak av personer som skal i et møte her ved etaten, og ved hjelp av projektorer tilbyr vi tilleggsinformasjon i form av temadata som historie, kultur og samferdsel. Da kan man få et bedre inntrykk av byens historiske utvikling, eller man kan for eksempel få se hvor i byen det finnes sykkelveier, forteller han.
Ser dere for dere å fortsette med samme teknologi fremover? – Teknologien vi benytter er god, men prosessen er kostbar. Lykkes vi med å skape mer robuste moduler med nye materialblandinger, så kan vi kanskje unngå skader på modulene, sier Stein Moen.
