Slik fungerer polyjet-teknikken

polyjet_main

Objet ble grunnlagt i 1988 av Rami Bonen, Gershon Miller og Hanan Gotaiit. Alle tre har en lang historie av entreprenørskap og innovasjoner i high tech-foretak. De første 3d-printerne fra Objet med foretakets patenterte polyjetteknikk ble lansert i 2001.

I 2012 ble Objet kjøpt av Stratasys og antallet modeller og materialemuligheter har ekspandert siden oppkjøpet. Men hvordan fungerer denne teknikken som i dag gir både flerfarge og flere ulike materialeegenskaper i en og samme produksjon?

Flere av de toneangivende ekspertene som arbeidet med å utvikle polyjetteknikken kom fra printsiden og mange hadde også arbeidet med inkjetteknikk. Og skal man begynne å forstå polyjetteknikken er inkjet en bra begynnelse.

Akkurat som en vanlig inkjetprinter skyter ut blekk på et papir fra et munnstykke, så skyter Objet-maskinen ut distinkte materialer på en byggeplate. Hvert materiale kommer fra et dedikert materialeforsørgelsessystem. Skrivehodene er åtte stykker i antall og hvert skrivehode har 96 munnstykker på 50 mikrometer i diameter. Hvert materiale har to dedikerte skrivehoder som arbeider samtidig.

Med polyjetteknikken kan man styre hvert munnstykke uavhengig av hverandre. Det innebærer at forbestemte kombinasjoner av materialer kan skytas ut fra bestemte munnstykker. Om detta lyder merkelig, så innebærer det at man kan blande flere væskebaserte materialer i en utskrift og dermed få til flere egenskaper i en og samme geometri. Ta for eksempel et verktøy, her kan man få et hardere materiale i selve verktøydelen og et mer gripevennlig gummimateriale i håndtaket.

Det finnes for tiden mer enn 120 materialer å velge fra. Disse er egenutviklede akrylbaserte fotopolymervæsker som herdes av UV-lys. Når et lag materiale er lagt på byggeplaten herdes det øyeblikkelig av en UV-lampe som følger skrivehodenes bevegelser over byggeplaten. Deretter gjentas prosessen lag for lag til produktet er klart.

Mulighetene med å kombinere materialeegenskaper og farger finnes i Stratasys modeller Connex 1, 2 og 3. Med disse såkalte digitale materialer og øvrige materialer kan man printe ut en modell med 3 ulike materialer i samme utskrift. Man kan få ut inntil 82 materialeegenskaper i en og samme utskrift. Ved å kombinere flere materialer i ulik kvantitet kan man endre de mekaniske og fysiske materialeegenskapene. Totalt finnes det derfer tusenvis materiale- og fargekombinasjoner. Som bruker behøver man ikke manuelt jobbe med materialemengder, dette håndteres av programvaren.

Å få frem flere ulike materialeegenskaper kan gjøres i en utskrift. Man kan kombinere flere ulike materialeegenskaper i en geometri. I stedet for å skrive ut flere ulike komponenter og deretter lime sammen disse kan man  få ulike egenskaper i ulike deler av utskriften. Det samme gjelder for en kjøring med flere forskjellige produkter, der hvert produkt printes i et unikt materiale. Spesielt anvendbart er dette om du skal kjøre ut flere versjoner av en prototype.

Noen av modellene i serien Connex skriver ut i farger, fra enklere gråskalatoner til klare farger.  Det finnes dessuten transparente materialer som man kan kombinere for å få til ulike grader av transparens og farge.

Med Connex3 finnes muligheten for å skrive i et hundretalls ulika farger, dette i såvel harde som myke gummiliknende materialer.

I og med den seneste utviklingen så henvender denne teknikken seg til en meget stor bredde av brukere. Teknikken benyttes innen alt fra bilindustri, mekanisk design, formgivning, industridesign, formsprøytingsverktøy til dental, medisin, fottøy, kunst og motedesign med mer.

Publisert av: 

Del denne artikkelen

En kommentar till “Slik fungerer polyjet-teknikken”
  1. Valand sier:

    Slik fungerer polyjet-teknikken!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


MakerBot lanserer Method X

Makerbot lanserer 3d-printeren Method X. Ifølge produsenten skal den nye maskinen gjøre det mulig å printe i ABS – på ekte.

Publisert av: 

3d-printet stoff mykt som huden

Ingeniører fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) har utviklet nye, fleksible, 3d-printbare nett-materialer som støtter mykere vev som muskler og sener. Slike materialer kan brukes til å lage medisinske enheter, bærbare støtter og enheter som kan implanteres.

Publisert av: 

Samarbeider for 3d-print i Norden

Målet er å spre 3d-printing i Norden. Derfor inngår nå Postnord ytterligere et samarbeid, denne gangen med e-handelsfirmaet Cdon.

Publisert av: 

Svensk metallpulver står for 25 prosent av markedet

I dag er det Sverige som står for 25 prosent av det globale markedet for metallpulver som brukes i additiv tilvirkning. Men det er kun få deler som hittil er i produksjon, og potensialet er betydelig større, mener Annika Strondl fra forskningsinstituttet Swerim.

Publisert av: 

Vinnerne av 3d-printing Industry Awards

Nettstedet 3d Printing Industry har latt sine lesere stemme over kandidater til flere forskjellige grener innen additiv tilvirkning og resultatene er klare.

Publisert av: 

Artec 3D med ny programvare

Artec 3D, som utvikler og lager håndskannere, slipper en oppgradering av sitt 3d-skanningsprogram Studio 13. Studio 14 kommer nå med en rekke nye funksjoner for bearbeidelse av 3d-data.

Publisert av: 

Drupa gjør plass for 3d-print

Trykkmessen Drupa i Düsseldorf den 16–26. juni 2020, får et spesielt konferanseprogram om additiv tilvirkning.

Publisert av: 

HP åpner senter for 3d-printing i Barcelona

I Barcelona lanserte HP deres nye «3D Printing and Digital Manufacturing Center of Excellence» på nesten 14.000 kvadratmeter den 12. juni. Med denne åpningen etablerer HP ett av verdens største og mest avanserte utviklingsanlegg, og samler samtidig hundrevis av verdens ledende eksperter innen 3d-printing og utvikling under samme tak.

Publisert av: 

Sandvik 3d-printer med diamant

Sandvik har benyttet seg av additiv tilvirkning for å 3d-printe i diamantkompositt. Ifølge konsernet kan det komme til å revolusjonere hvordan industrien benytter det vanskeligste naturmaterialet på jorden.

Publisert av: 

Produksjonshastighet veier tungt

En undersøkelse som det internasjonale servicebyrået Protolabs nylig har gjennomført viser at produksjonshastigheten er et tungtveiende argument blant de som lever av å produsere ting.

Publisert av: