Slik fungerer polyjet-teknikken

polyjet_main

Objet ble grunnlagt i 1988 av Rami Bonen, Gershon Miller og Hanan Gotaiit. Alle tre har en lang historie av entreprenørskap og innovasjoner i high tech-foretak. De første 3d-printerne fra Objet med foretakets patenterte polyjetteknikk ble lansert i 2001.

I 2012 ble Objet kjøpt av Stratasys og antallet modeller og materialemuligheter har ekspandert siden oppkjøpet. Men hvordan fungerer denne teknikken som i dag gir både flerfarge og flere ulike materialeegenskaper i en og samme produksjon?

Flere av de toneangivende ekspertene som arbeidet med å utvikle polyjetteknikken kom fra printsiden og mange hadde også arbeidet med inkjetteknikk. Og skal man begynne å forstå polyjetteknikken er inkjet en bra begynnelse.

Akkurat som en vanlig inkjetprinter skyter ut blekk på et papir fra et munnstykke, så skyter Objet-maskinen ut distinkte materialer på en byggeplate. Hvert materiale kommer fra et dedikert materialeforsørgelsessystem. Skrivehodene er åtte stykker i antall og hvert skrivehode har 96 munnstykker på 50 mikrometer i diameter. Hvert materiale har to dedikerte skrivehoder som arbeider samtidig.

Med polyjetteknikken kan man styre hvert munnstykke uavhengig av hverandre. Det innebærer at forbestemte kombinasjoner av materialer kan skytas ut fra bestemte munnstykker. Om detta lyder merkelig, så innebærer det at man kan blande flere væskebaserte materialer i en utskrift og dermed få til flere egenskaper i en og samme geometri. Ta for eksempel et verktøy, her kan man få et hardere materiale i selve verktøydelen og et mer gripevennlig gummimateriale i håndtaket.

Det finnes for tiden mer enn 120 materialer å velge fra. Disse er egenutviklede akrylbaserte fotopolymervæsker som herdes av UV-lys. Når et lag materiale er lagt på byggeplaten herdes det øyeblikkelig av en UV-lampe som følger skrivehodenes bevegelser over byggeplaten. Deretter gjentas prosessen lag for lag til produktet er klart.

Mulighetene med å kombinere materialeegenskaper og farger finnes i Stratasys modeller Connex 1, 2 og 3. Med disse såkalte digitale materialer og øvrige materialer kan man printe ut en modell med 3 ulike materialer i samme utskrift. Man kan få ut inntil 82 materialeegenskaper i en og samme utskrift. Ved å kombinere flere materialer i ulik kvantitet kan man endre de mekaniske og fysiske materialeegenskapene. Totalt finnes det derfer tusenvis materiale- og fargekombinasjoner. Som bruker behøver man ikke manuelt jobbe med materialemengder, dette håndteres av programvaren.

Å få frem flere ulike materialeegenskaper kan gjøres i en utskrift. Man kan kombinere flere ulike materialeegenskaper i en geometri. I stedet for å skrive ut flere ulike komponenter og deretter lime sammen disse kan man  få ulike egenskaper i ulike deler av utskriften. Det samme gjelder for en kjøring med flere forskjellige produkter, der hvert produkt printes i et unikt materiale. Spesielt anvendbart er dette om du skal kjøre ut flere versjoner av en prototype.

Noen av modellene i serien Connex skriver ut i farger, fra enklere gråskalatoner til klare farger.  Det finnes dessuten transparente materialer som man kan kombinere for å få til ulike grader av transparens og farge.

Med Connex3 finnes muligheten for å skrive i et hundretalls ulika farger, dette i såvel harde som myke gummiliknende materialer.

I og med den seneste utviklingen så henvender denne teknikken seg til en meget stor bredde av brukere. Teknikken benyttes innen alt fra bilindustri, mekanisk design, formgivning, industridesign, formsprøytingsverktøy til dental, medisin, fottøy, kunst og motedesign med mer.

Publisert av: 

Del denne artikkelen

En kommentar till “Slik fungerer polyjet-teknikken”
  1. Valand sier:

    Slik fungerer polyjet-teknikken!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


Nytt nylonbasert materiale fra Sinterit

I kjølvannet av lanseringen av Lisa Pro SLS systemet har den polske 3d-printer fabrikanten Sinterit introdusert et nytt pulvermateriale på markedet

Publisert av: 

The best a man can get in 3d

Gilette har gått i samarbeid med Bostonbaserte Formlabs for å lage personaliserte skaft for barberhøvler. 

Publisert av: 

EOS og Siemens utvider samarbeid

EOS og Siemens utvider sitt samarbeide gjennom økt satsing på programvare, automatisering og driftsteknikk for industriell additiv tilvirkning.

Publisert av: 

Futuristisk design med 3d-teknikk

Industridesigneren Nicole Hone har skapt futuristiske og realistiske vannvekster med hjelp av 3d-printer og digitale verktøy. – Balansen mellom kontrollert design og ukontrollert naturlig interaksjon leder til en overbevisende organisk ytelse, skriver Nicole på sin hjemmeside.

Publisert av: 

Industriell 3d-skanning gjort enkelt

Industriell 3d-skanning kan tilføres både automatisering og stor brukervennlighet uten å gå på kompromiss med kvaliteten. Det var ett av hovedbudskapene, da de to stiftere av firmaet Zebicon, Kasper Fedde Krogh og Jeppe Hebsgaard Laursen, holdt presentasjoner den 2. og 3. oktober hos samarbeidspartneren DTU.

Publisert av: 

3DVerkstan slipper ny versjon av Olsson Ruby

Olsson Ruby er et munnstykke fra 3DVerkstan for FDM-printere, som kan printe flere ulike abrasive materialer, som sliter på vanlige messingsmunnstykker. Nå har 3DVerkstan sammen med den opprinnelige oppfinneren, Anders Olsson, utviklet en ny versjon av munnstykket som klarer høyere temperaturer.

Publisert av: 

3d-printede gulvtepper øker samspillet med selve gulvet

London Design Festival slutter denne uken. Det er en showcase av fascinerende kreasjoner fra alle aspekter av design. Det er naturligvis også 3d-printede effekter i blant, hvor blant andre hollandske Studio Plott fremviser en nyskapning innen for gulvtepper.

Publisert av: 

Ricoh finner finishing-partner til SLS-teknologi

Ricoh har vært på utkikk etter en metode til utjevning av deres nye Selective Laser Sintering (SLS) materialer via vibrasjonsteknologi. De var klar over at teknologien allerede ble brukt til å gjøre 3d-printede deler fremstilt i nylon glatte, men var ikke sikre på om metoden ville være egnet til deres polypropylen-materiale.

Publisert av: