Slik fungerer polyjet-teknikken

polyjet_main

Objet ble grunnlagt i 1988 av Rami Bonen, Gershon Miller og Hanan Gotaiit. Alle tre har en lang historie av entreprenørskap og innovasjoner i high tech-foretak. De første 3d-printerne fra Objet med foretakets patenterte polyjetteknikk ble lansert i 2001.

I 2012 ble Objet kjøpt av Stratasys og antallet modeller og materialemuligheter har ekspandert siden oppkjøpet. Men hvordan fungerer denne teknikken som i dag gir både flerfarge og flere ulike materialeegenskaper i en og samme produksjon?

Flere av de toneangivende ekspertene som arbeidet med å utvikle polyjetteknikken kom fra printsiden og mange hadde også arbeidet med inkjetteknikk. Og skal man begynne å forstå polyjetteknikken er inkjet en bra begynnelse.

Akkurat som en vanlig inkjetprinter skyter ut blekk på et papir fra et munnstykke, så skyter Objet-maskinen ut distinkte materialer på en byggeplate. Hvert materiale kommer fra et dedikert materialeforsørgelsessystem. Skrivehodene er åtte stykker i antall og hvert skrivehode har 96 munnstykker på 50 mikrometer i diameter. Hvert materiale har to dedikerte skrivehoder som arbeider samtidig.

Med polyjetteknikken kan man styre hvert munnstykke uavhengig av hverandre. Det innebærer at forbestemte kombinasjoner av materialer kan skytas ut fra bestemte munnstykker. Om detta lyder merkelig, så innebærer det at man kan blande flere væskebaserte materialer i en utskrift og dermed få til flere egenskaper i en og samme geometri. Ta for eksempel et verktøy, her kan man få et hardere materiale i selve verktøydelen og et mer gripevennlig gummimateriale i håndtaket.

Det finnes for tiden mer enn 120 materialer å velge fra. Disse er egenutviklede akrylbaserte fotopolymervæsker som herdes av UV-lys. Når et lag materiale er lagt på byggeplaten herdes det øyeblikkelig av en UV-lampe som følger skrivehodenes bevegelser over byggeplaten. Deretter gjentas prosessen lag for lag til produktet er klart.

Mulighetene med å kombinere materialeegenskaper og farger finnes i Stratasys modeller Connex 1, 2 og 3. Med disse såkalte digitale materialer og øvrige materialer kan man printe ut en modell med 3 ulike materialer i samme utskrift. Man kan få ut inntil 82 materialeegenskaper i en og samme utskrift. Ved å kombinere flere materialer i ulik kvantitet kan man endre de mekaniske og fysiske materialeegenskapene. Totalt finnes det derfer tusenvis materiale- og fargekombinasjoner. Som bruker behøver man ikke manuelt jobbe med materialemengder, dette håndteres av programvaren.

Å få frem flere ulike materialeegenskaper kan gjøres i en utskrift. Man kan kombinere flere ulike materialeegenskaper i en geometri. I stedet for å skrive ut flere ulike komponenter og deretter lime sammen disse kan man  få ulike egenskaper i ulike deler av utskriften. Det samme gjelder for en kjøring med flere forskjellige produkter, der hvert produkt printes i et unikt materiale. Spesielt anvendbart er dette om du skal kjøre ut flere versjoner av en prototype.

Noen av modellene i serien Connex skriver ut i farger, fra enklere gråskalatoner til klare farger.  Det finnes dessuten transparente materialer som man kan kombinere for å få til ulike grader av transparens og farge.

Med Connex3 finnes muligheten for å skrive i et hundretalls ulika farger, dette i såvel harde som myke gummiliknende materialer.

I og med den seneste utviklingen så henvender denne teknikken seg til en meget stor bredde av brukere. Teknikken benyttes innen alt fra bilindustri, mekanisk design, formgivning, industridesign, formsprøytingsverktøy til dental, medisin, fottøy, kunst og motedesign med mer.

Publisert av: 

Del denne artikkelen

En kommentar till “Slik fungerer polyjet-teknikken”
  1. Valand sier:

    Slik fungerer polyjet-teknikken!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


Airbus trapper opp 3d-printing

Airbus fortsetter å ta initiativer til 3d-printing for både serieproduksjon av flydeler og for monteringsverktøy på sine fabrikker i Europa.

Publisert av: 

3d-printing fra barnsben av

Den dansk-franske Skole i København huser både en skole, barnehage og en ingeniørvirksomhet. Når man som Kim er lærer, datalog og fysiker og underviser tett på tekniker-omgivelser, er det ikke langt til tanken om å bygge en 3d-printer.

Publisert av: 

Hybridprintere kan bane vei for byggeindustrien

Et EU-finansiert prosjekt presenterer en hybridprinter for luftfarts- og byggeindustrien. – Å minske kostnadene, forbedre effektiviteten og produksjonsfleksibiliteten er kjernepunkt for å forbedre Europas industrielle konkurransedyktighet, skriver prosjektpartneren Autodesk i en pressemelding.

Publisert av: 

Selvreparerende sko

Forskere ved University of Southern California (USC) har utviklet et 3d-printet gummimateriale som har den egenskapen at det kan reparere seg selv.

Publisert av: 

Skal stoppe våpenfiler på nettet

En student ved Xenter fikk i oppdrag å designe CAD-filen som skal gjøre det vanskeligere å lokalisere våpenfiler på nettet.

Publisert av: 

3d-printede tenner får flere til å spise

Høyskolen i Halmstad tar nå forskningen på tannimplantater et skritt videre via et nytt digitalt prosjekt. Ved å anvende digital teknikk og 3d-printteknologi vil kontrollert benvekst bli billigere og lettere å tilby pasienter i nød.

Publisert av: 

Rekordstor 3d-printet motordel

Ingeniører fra Ford har sammen med RWTH Aachen Digital Additive Production Institute bygget en rekordstor motordel for en av Fords pick-up modeller: F-150 Hoonitruck.

Publisert av: 

CELLINK bevilges millonbeløp

Den svenske produsenten av bioprintere Cellink har sammen med sin partner ACTA, Academisch Centrum Tandheelkunde Amsterdam, blitt bevilget 10 millioner kroner for Eu-prosjektet FUNC, Functionalized Collagen-based bioink for bioprinting.

Publisert av: 

Tractus3D slipper ny PEEK-printer

Tractus3D er en hollandsk 3d-printerfabrikant som i de siste årene har satt fokus på storformatprintere og 3d-printere som kan håndtere høytpresterende polymer som PEEK. Nå slipper de T850P.

Publisert av: 

Sveitsergarden med 3d-printede hjelmer

Etter fem hundre år med svidde ører pga sommervarmen og vekten av to kilos metallhjelmer hvilende på hodene går Vatikanets sveitsergardister nå lysere tider i møte, takket være nye, 3d-printede hjelmer.

Publisert av: 

Bulgarsk 3d-printet ribbein i nylon

Tidligere har man printet ribben i titan, men dette har ikke vært så egnet som materiale, da det jo ikke er like bøyelig som våre naturlige. Men nå har man tatt i bruk et nylonmateriale som egner seg mye bedre.

Publisert av: 

3d-printet sin egen datamus

Mannen bak YouTube-kanalen Electronic Grenade så en video av noen som hadde modifisert et tastatur for å gjøre det om til en funksjonell datamaskin. Han fikk da en idé om å gjøre det samme, men med en datamus.

Publisert av: