Til tross for den stora konkurransen er det ingen nedgang i salget av 3d-sprintere med ekstruderingsteknikk (FDM/FFF). Bortimot 50 prosent av alle ekstruderingsprintere havner på firmaer, der de benyttes i stadig større utstrekning for å korte ned ledetidene i produktutvikling og i visse tilfeller for tilvirkning av produksjonsverktøy som jigger og fiksturer.
All ny funksjonalitet og foredling av ekstruderingsprinterne er helt fokusert på mer industriell anvendelse – enklere håndtering, funksjoner for desentralisert anvendelse, mulighet til å kople inn flere printere i en sverm, og reduksjon av behovet for etterbehandling. Alle etablerte leverandører driver med dette, fra Ultimaker til Stratasys.
Nå føyer det seg en ny aktør inn i denne rekken, amerikanske Rize, som slapp sin første ”industrielle” løsning, Rize One, i januar i år.
Rize One er, sammenliknet med mange konkurrenter, en stor sak på rundt en halv kubikkmeter. Byggevolumet er på 300 x 200 x 150 millimeter, hvilket er betydelig mindre enn for eksempel Stratasys’ flaggskipsmodell for prototyper og produktutvikling, F370. Den har et byggevolum på 355 x 254 x 355 millimeter, rundt 50 prosent mer enn Rize One, men også med en helt annen prislapp. Men det finnes to mindre F-modeller, F170 og F270, med lavere investeringskostnad, men da krymper byggevolumet noe, sammenliknet med F370.
Det unike med Rize One er hvordan selskapet har løst problemene med det uunngåelige støttematerialet når man produserer med ekstruderingsteknikk. Med andre leverandører må man enten knekke eller meisle vekk støttematerialet, eller legge komponenten i et væskebad (kan faktisk være vann om du benytter PVA-materiale). Her har Rize utviklet en egen teknikk, Augmented Polymer Deposition, eller APD. Den bygger på to skrivehoder i maskinen; ett for bygge- og støttematerialer og ett skrivehode for inkjet. Det sistnevnte sprayer kontaktoverflaten mellom bygge- og støttematerialene med en egenutviklet væske. Denne væsken gir tilstrekkelig klebeevne for å utgjøre en støtte, men svak nok til å kunne brytes løs uten synlige merker på komponenten.
Et pluss med å ha et inkjethode i maskinen er at det også er mulig å merke opp de printede gjenstandene med id-nummer som kan skrives på ett eller flere materiallag (brukerstyrt) og blir dermed permanent. Foreløpig benytter Rize kun et blått blekk, men man innrømmer at man er i ferd med å utvikle en teknikk som skal gi støtte for firefargers utskrift i CMYK (Cyan, Magenta, Gul og Svart). Med et inkjethode er det også potensiale for å forandre egenskapene i byggematerialet ved å manipulere det med kjemikalier som sprayes på filamentet under produksjonen.
Rize har for tiden ett egenutviklet byggemateriale, Rizium One. Det er et nylonforsterket ABS-liknende materiale for industrielle og medisintekniske applikasjoner (kan steriliseres). Det har også viss kjemisk resistens mot stoffer som alkohol, aceton og visse syrer.
