3d-printere koster rundt femti tusen mens en fres koster det firedobbelte. Hvorfor fortsetter da tannlegene å kjøpe freser i større utstrekning enn de kjøper 3d-printere?
Vi spurte Claus Larsen, nordisk salgssjef hos Roland DG, der man selger begge teknikkene.
– 3d er raskt og billig – tror man. En 3d-printer for tenner koster kanskje femti tusen kroner mens en fres koster det fire dobbelte. Med fres kan du ha produksjonen i eget hus og selv kontrollere sluttproduktene. Kostnaden for å frese er lav, og sluttproduktene oppfattes av mange som bedre, sier han og fortsetter:
– Printer du hos Meditech i Dreve i Tyskland – som er det foretaket mange tannleger benytter, så har du 0,3 mm i toleranse, mens en av våre Roland DG-printere gir en toleranse på 0,03 mm i forhold til den skanningen man har på skjermen.
Begge løsningene, baserte på skanning av munnen, er bedre enn voksavstøpninger, der du allerede deformerer en anelse når du løsner voksen. Både voks og fres arbeider med gips, så fresen innebærer at tannlegen arbeider med et materiale som han/hun er vant med. 3d-printeren arbeider med plast, som til gjengjeld er meget stabilt.
Claus tar frem og viser en modell der tannkjøttet er 3d-printet, mens tennene er freste.
– Tannteknikerne er vant til å kunne skjære mellom tennene ved større inngrep. Det er det ikke mulig å gjennomføre i 3d-printerens resin på samme måte. Selv for de mest digitale tannteknikere som vi jobber med er to tredjedeler av produksjonen analog. Bare en tredjedel er et digitalt avtrykk som på en eller annen måte har blitt skannet inn.
– Så valget av 3d eller fres kan diskuteres, men det er helt klart at man skal skanne digitalt for å unnvike feilkildene som følger av å støpe i voks, avslutter Claus
