Additiv tilvirkning eller 3d-printing har i årevis blitt hyllet som fremtidens produksjonsmetode, men til tross for medias høyt besungne forventninger, har en utbredt fremstilling av produksjonsdeler for sluttbruk latt vente på seg. Sammenlignet med kjent høyvolumproduksjon, som f.eks. formstøping er økonomien for additiv tilvirkning mindre attraktiv, da den ennå forbindes med relativt lange produksjonstider samt høye enhetskostnader.
Men i stedet for å bruke teknologien til å erstatte eksisterende prosesser til sluttprodukter, kan produsenter utnytte styrken i 3d-printteknologi til å supplere eksisterende teknologier i deres vedlikehold, reparasjon og driftsinnsats, og dramatisk redusere omkostningene ved fremstilling av f.eks. fabrikkverktøy.
Et nyutgitt white paper peker på tre fokusområder som industrien bør tenke over for å få den beste utnyttelsen av 3d-printteknologien:
- Finn årsaken til ineffektive prosesser, maskinfeil og produksjonsstopp
- Finn de prosessene som kan optimeres med hensyn til kortere ledetider og lavere omkostninger
- Finn hvor 3d-printede materialer kan erstatte eksisterende
Markforge, som står bak utgivelsen, skriver at den beste kilde til å oppdage nye muligheter er de ansatte. Ledende ingeniører eller produksjonsledere er sannsynligvis kjent med kostnadsdrivere og den operasjonelle effektiviteten. Teknikere tett på fremstillingen har intimt kjennskap til reparasjons- og vedlikeholdelseskrav.
Markforged white paper: Guide to 3D printing on the production line kan gratis lastes ned her.
