Afrodite av Milo, bedre kjent som Venus fra Milo, er en av de mest kjente skulpturene i verden. Den viser en kvinne som man antar skal forestille gudinnen Afrodite eller Venus. Statuen ble hugget ut i Hellas en gang mellom 130 og 100 før vår tidsregning.
Det er sjeldent et slikt kunstverk overlever så lenge, men Afrodite fra Milo kom seg ikke frem til det 21. århundre i ett stykke – en eller annen gang på veien har hun mistet begge armene. Hvordan og når hun mistet disse er fortsatt et mysterium, men statuens armløshet har blitt en del av dens ikoniske natur. Faktisk er det vanskelig å forestille seg hvordan hun ville ha sett ut med armene intakte.
Men akkurat det har en organisasjon som kaller seg Handicap International gjort, og de har utstyrt en replika av Venus fra Milo med et par 3d-printede protesearmer. Gudinnen står nå med sin høyre arm strukket over kroppen, hvilende på venstre lår, mens den venstre armen er utstrakt og holder et eple i hånden.
Venus fra Milo var ikke den eneste statuen som ble utstyrt med proteselemmer, flere andre i Paris, deriblant i den nærliggende Jardin Tuilieries har også fått 3d-printede lemmer. Den berømte Alexandre Combattant (Stridende Alexander) av Charles Leboeuf er et annet eksempel.
Det å sette proteser på statuene var en del av foreningen Handicap Internationals kampanje #BodyCantWait, som går ut på å skaffe oppmerksomhet og øke folks forståelse for hvor mange mennesker det er som mangler lemmer, og hvordan 3d-printede proteser effektivt kan hjelpe, spesielt de som bor i mindre utviklede områder. Organisasjonen har allerede gitt 19 mennesker i Togo, Syria og Madagaskar 3d.printede lemmer, og vil snart også hjelpe mer enn 100 indere med det samme. Ifølge Handicap International er det rundt 100 millioner mennesker verden over som trenger slike proteser.
– Vi ønsker å ta dette til neste nivå, bringe dette ut til flere land og utstyre flere mennesker, sier Xavier de Crest, som er sjef for Handicap International France. Han kommenterte fordelene ved 3d-printede proteser, og poengterte spesielt hvor enkelt de kan tilvirkes.
– Før 3d-printing ble en mulighet, måtte man lage en gipsmodell av stumpen, justere denne fire-fem ganger, kapsle den inn i harpiks, ting man måtte ha profesjonelt personell og mye utstyr for å gjøre, sier han. – Nå kan en liten skanner analysere stumpen og overføre målene til programvare som modellerer, og så til en 3d-printer. Man sparer masse tid, og det er mer praktisk, spesielt når vi jobber i en konfliktsone som f.eks. Syria.
Handicap International håper at statueprosjektet vil skaffe oppmerksomhet på hvor mange mennesker det er som har behov for slike proteser, såvel som hvor enkelt slike mennesker kan «repareres» med 3d-printing, på samme måte som statuene ble reparert. I tillegg til oppmerksomhet håper organisasjonen også på å få inn finansiering, slik at den kan fortsette å utvide sin #BodyCantWait kampanje til flere steder med flere trengende. Handicap International oppmuntrer alle til å dele fotografier og videoer av prosjektet, du finner flere slike på Twitter, med emneknaggen #BodyCantWait.
Er du kunstelsker trenger du ikke å bekymre deg, ingen av protesene på statuene i Paris er ment å være der på permanent basis. Det er en underlig skjønnhet med ufullstendigheten til Venus fra Milo, og selv om det er interessant å se hvordan hun ser ut med et par armer, så blir statuen noe helt annet enn den berømte versjonen vi er vant med.
Så Afrodite vil settes tilbake til sin armløse utgave; i millennier har hun tross alt klart seg uten armene sine. Men mennesker som lever i dag skulle ikke måtte dette, og Handicap International sitt mål er at det skal de ikke behøve.
Deux statues du parc des Tuileries attendaient leurs prothèses depuis trop longtemps, elles ont été appareillées #bodycantwait pic.twitter.com/Vxo4sg8gU3
— Handicap International France (@HI_france) March 6, 2018