Intervju. Freemelt er det nye men erfarne teamet med fokus på en eneste ting – å bidra til utviklingen av flere metalliske materialer for additiv tilvirkning.
I mer enn ti år har Patrik Ohldin arbeidet i den additive tilvirkningsbransjen. Da idéen om en spesiell maskin for materialutvikling kom på tale så falt mynten ned. Det var, som Patrik selv uttrykker det, ”selvsagt at en slik maskin trengs”. Sammen med fem andre erfarne ildsjeler på området startet han foretaket Freemelt 2017. Siden da har teamet hatt fokus på en eneste ting:å bidra til utviklingen av flere metalliske materialer for additiv tilvirkning.
– Vi utvikler et verktøy som er optimert for materialutvikling men bedriver ikke selv materialforskning. Det verktøyet vi har utviklet er en maskin, Freemelt ONE, som våre kunder skal bruke for å lage nye materialer. Vi ser fire mottakere av den. Først og fremst universitetene, der det skjer en hel del forskningsprosjekter. Den andre er forskningsinstitutter i forskjellige land som for eksempel svenske Swerea, den tredje er pulverleverandører og den fjerde er store industrielle aktører med eget forskningssenter, sier Patrik Ohldin som er administrerende direktør for Freemelt.
Akkurat som Wohlers rapport viser så rusher bransjen fremover, men det er en stor mangel på metalliske materialer for additiv tilvirkning. Bransjens utvikling vil bedres av flere sertifiserte materialer, mener Patrik. Det er nettopp av denne grunnen foretaket har utviklet maskinen Freemelt ONE.
– Freemelt ONE er en liten maskin som kan arbeide med små mengder metallpulver i smelteprosessen, hvilket er en forutsetning i den innledende utviklingen av et nytt materiale. Det gjør testene kostnadseffektive og utviklingsarbeidet går raskere. I de innledende forsøkene tilvirker man ofta materialprøver av en sukkerbits størrelse. Etter utprøving og optimering av slike små prøver kan man gå videre til også å lage prøvestaver i maskinen, for å måle materialets styrke og andre egenskaper, forteller Patrik Ohldin.
Det som også gjør Freemelt ONE unik er at den bygger på en open source-løsning. Det innebærer at brukeren har full frihet til å programmere maskinen etter egne behov. Brukeren kan også dele sin kunnskap med andre i et felles forum for å gjøre raskere fremskritt. Maskinen er også forberedt på tilkopling av kameraer og måleinstrumenter, for å hjelpe brukeren å forstå prosessen.
– Vår maskin kan benyttes både for materialer som allerede brukes i industrien i dag, men også for materialer som utvikles spesifikt for additiv tilvirkning. Mange etablerte legeringer ser ut som de gjør ettersom de er utviklet for formstøpning eller for å smis. Man har tilført stoffer som gjør det lettere å støpe eller smi, noe som gir materialet spesifikke egenskaper. Slike materialer kan naturligvis fungere for additiv tilvirkning, men er langt fra optimale.
Vi tenker at om man går ut fra additiv tilvirkning når man utvikler en ny materialoppskrift, så kan man både forstå og forfine materialets egenskaper på mikrostruktursnivå, forteller Patrik Ohldin. I fremtiden kommer vi til å se helt nye legeringer som er utviklet spesielt for additiv tilvirkning.
Åpenhet og samarbeid er nøkkelordene. Flere hjerner og flere hender kommer til å gavne alle, avslutter Patrik Ohldin.
