Den digitale utviklingen på dentalområdet blomstrer. Men hvor god er denne teknikken egentlig? Det spørsmålet har tannlege, tanntekniker og forsker Michael Braian tatt for seg i sin siste avhandling.
Avhandlingen bærer tittelen Digital dentistry, studies on trueness and precision of additive manufacturing and intraoral scanning, der den undersøker nøyaktigheten i bruk av digital teknikk innenfor dentalområdet. To av fire delstudier fokuserer på hvor nøyaktig de ulike 3d-skriverne kan fremstille spesifikke former. For å teste dette ble nøyaktigheten i to resultater fra samme printer stilt opp mot hverandre.
— De stemte veldig godt overens. Påliteligheten var på det beste en differanse mindre enn to hårstrås tykkelse. Derimot var det stor forskjell på ulike 3d-printers: noen er raskere, andre mer nøyaktige, forteller Michael Braian.
— I 3D-printingen legger man kum til materiale og det er stor frihet i hvilke former som kan fremstilles. Tradisjonell fresing av porselenskroner og brorer innebærer alltid at det fjernes materiale, og dette er kostbart.
I en annen delstudie ble det testet hvor godt en intraoral 3d-skanner tar avtrykk av pasientens tenner. I likhet med de andra studiene viste den svært gode resultater med kun 0,3 millimeters feilmargin. Resultatene støtter at denne teknikken har et stor potensial i å erstatte tradisjonelle fremstillingsmetoder for broer og kroner. Siden studiene ikke er foretatt med en konkret pasient, skal man likevel være varsom med å trekke for bastante konklusjoner, mener Michael.
– I tillegg finnes det feilkilder også i den digitale prosessen, og tester gjort i laboratorium kan ikke overføres direkte til pasienten, poengterer Michael Braian, som også trekker frem at mange parametere handler om menneskelige faktorer. – Det finnes ingen eksakt finns formel, alt er individtilpasset og påvirkes av faktorer som plakkansamling og bakterier.
Mer om studien på Braians nettsider.
