Ny teknologi utfordrer konvensjonell 3d-printing

Glem et øyeblikk alt du vet om tradisjonell 3d-printing. Tenk deg – i stedet for å bygge opp objekter lag for lag, så fremstiller en printer hele strukturen ved å projisere lys inn i et akrylat, som lager en polymeriserende effekt, og hvor et solid plastobjekt blir sluttproduktet!

Den nye 3d-printeren har blitt døpt ”replikatoren” (The Replicator) – til ære for maskinene fra Star Trek-serien som kan materialisere ethvert imaginært objekt.

Prosessen er ifølge “Nature, The International Journal of Science” mer fleksibel enn den typiske additive tilvirking-teknologien. Den kan f.eks. lage objekter som omslutter andre objekter. Enn videre har objektene en glattere overflate, hvilket er en fordel med hensyn til f.eks. optiske instrumenter.

–Metoden fungerer som en omvendt CT-skanning, forklarer Hayden Taylor, som er elektroingeniør ved University of California, Berkeley, og som er en del av forskerteamet bak den nye teknologien.

I CT-skannere roterer en røntgen-sylinder rundt pasienten, og skanner pasientens indre organer. Deretter rekonstrueres bildene fra skanningen til et 3d-bilde på en datamaskin.

En omvendt CT-skanning

I stedet for å skanne et objekt, startet forskerne med en datamodell av et 3d-objekt, og deretter beregnet de hvordan objektet så ut fra alle vinkler. Dette resulterte i mange 2d-bilder, som så ble overført til en alminnelig projektor. Projektoren kastet så 2d-bildene inn i en sylindrisk container fylt med et akrylat – en type resin.

Idet projektoren gikk gjennom alle 2d-bildene, som til sammen gir et fullt 360 graders bilde, roterte den sylindriske containeren i en korresponderende vinkel.

–Mens massen roterer kan mengden av det projiserte lyset på et hvilket som helst tidspunkt være uavhengig kontrollert. Når mengden overskrider et maksimum, størkner massen, utdyper Taylor.

Dette er mulig fordi det er et kjemikalie i massen (akrylat) som absorberer fotoner, og når en viss metningsverdi oppnås blir massen polymerisert – hvilket vil si at molekylene i massen bindes sammen, slik at det blir til solid plast.

Denne prosessen tok kun få minutter da forskerteamet testet dette med en miniatyrutgave av den kjente Auguste Rodins skulptur – Grubleren. Til slutt fjerner man den resterende væsken fra den størknede massen, og resultatet er et solid 3d-objekt.

Publisert av: 

Del artikkelen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


3D-printing lyser opp verden

3D-printede lys lyser opp verden. Stearinlysbedrifter bruker nå 3D-printteknologi for å utvikle nye og forbedrede lysproduksjonsprosesser, i tillegg til produkttesting.

Publisert av: 

Skal 3D-printe rekkehus i betong

ConcretePrint har klart å 3D-printe en sylinder bestående av doble vegger i betong. – Målet er å 3D-printe rekkehus sensommeren og høsten 2021, sier administrerende direktør Tobias Haslingen.

Publisert av: 

3D-printing av deler til landbruksmaskiner

HİDROMEK, som er en tyrkisk produsent av industrielle kjøretøy benytter seg av LOOP PRO 3D printeren for å produsere sluttbrukerdeler for deres landbruksmaskiner.

Publisert av: 

Materiale for de fine detaljer

Protolabs lanserer nytt materiale for detaljerte prototypedeler – Microfine Grey. I følge selskapet kan dette bidra til å redusere utviklingstiden for nye komponenter betydelig.

Publisert av: 

Forskere med bio-robot

Ved å kombinere et 3D-printet hydrogel skjelett med ryggmargen fra en rotte har forskere ved universitetet i Illinois lagd en “gående” bio-robot.

Publisert av: 

De lager steriliserbare visirer

Protolabs har hjulpet Michelin med å utvikle steriliserbare ansiktsvisirer for helsetjenesten.
– Stroppen, visiret og den nedre armeringen er alle laget av polykarbonat. Skjermene kan derfor steriliseres uten å bli skadet, sier Frédéric Pialot, Senior Fellow Processes hos Michelin.

Publisert av: 

Nedgang for metallprinting

GE (General Electric) er i ferd med å si opp 13000 medarbeidere grunnet nedgang i etterspørselen etter 3D-printede metalldeler, spesielt i flyindustrien.

Publisert av: 

3D-printing og månelanding

Astronauter skal igjen opp og vandre på månen. Der har det ikke vært folk siden Apollo-17 i 1972. På landingsfartøyet benyttes det denne gangen 3D-printede deler.

Publisert av: 

SINTEF med i EU-prosjekt for rensing av vaksiner

Den norske forskningsorganisasjonen SINTEF deltar i et EU prosjekt der 3D-printing benyttes for å rense vaksiner, noe som er kostnadsreduserende og føre til at vaksiner lettere kan komme trengende i utviklingsland til gode.

Publisert av: