Det er flere bruksområder der 3d-printteknologien utfordrer tradisjonelle teknikker. Nå også silketrykk og inkjet.
Gjennom et doktorgradsprosjekt ved Båstad universitet, har Razieh Hashemi Sanatgar utviklet en ny metode for å trykke på tekstiler ved hjelp av en 3d-printer. Materialet hun bruker er en blanding av polymer og elektrisk ledende nanofiller, bestående av karbon nanorør og karbonpulver.
– Siden 3d-printing er en ny teknologi, har ikke vedheftingen av polymerer og nanokompositter til tekstilmaterialer blitt grundig utforsket. Det vi nå har gjort er en systematisk studie der vi har undersøkt effekten basert på forskjellige prosessparametere for hvordan polymerer og nanokompositter knytter seg til tekstilmaterialer, sier Razieh.
Potensielle bruksområder er produksjon av blant annet smarte bandasjer, VR-hansker, sportsklær, redningsutstyr og medisinsk utstyr.
Utskriftsprosessene som hovedsakelig brukes i dag, for eksempel silke- eller inkjetteknologi, krever store mengder energi, vann og kjemikalier, mener Razieh. Metoden som nå er utviklet åpner for større fleksibilitet i produksjonsprosessen.
– Målet med forskningen min er å utvikle en integrert og skreddersydd produksjonsprosess for smarte og funksjonelle tekstiler som samtidig bruker mindre mengder vann, energi, kjemikalier, produserer mindre avfall og dermed etterlater derfor et så lite avtrykk i miljøet som mulig. Samtidig er det positivt fra et produksjonssynspunkt, siden metoden er både kostnads- og ressurseffektiv, avslutter Razieh Hashemi Sanatgar.
