3D-printsamfunnet sørger over tapet av Carl Robert Deckard, oppfinner av Selective Laser Sintering (SLS), som gikk bort 23. desember 2019. Han var en pioner innen additiv tilvirkning og eide ikke mindre enn 27 patenter. Deckard, med støtte av Dr. Joe Beaman, utviklet SLS prosessen mens han var student på Austin-avdelingen av Texas Universitet. Deckard var født i 1961 og ble således bare 58 år gammel.

Carl Robert Deckard ble født i Houston 20. juni 1961, og vokste opp med ambisjoner om å bli en oppfinner. Etter utdannelsen fra Thomas Jefferson High School, tok han seg til UT-Austin med hovedfag i maskinteknikk, hvor han i løpet av hans seniorår bestemte seg for å finne opp en metode for å fremstille deler direkte fra tegninger ved å bruke en laser for å smelte sammen pulver lag for lag i delens form.

Som fokus for sin mastergrad videreutviklet Deckard konseptet som senere skulle bli kjent som SLS ved hjelp av Dr. Beaman, en adjunkt i maskinteknikk. Dette resulterte i en SLS-produsert kube i en annen kube. Etter denne suksessen, og tilskudd fra National Science Foundation , ble denne teknologien videreutviklet av Deckard som doktorgrad-student under ledelse av Dr. Beaman.

Etter hvert gikk UT-Austin med på å lisensiere teknologien i 1988, noe som var første gang institusjonen gjorde noe slikt. Dette muliggjorde kommersialiseringen av det første SLS-systemet. Deckard jobbet deretter med Jim Mikulak og Vikram Devarajan for å lage nye polymerer for bruk i SLS for å forbedre kvaliteten på 3D-printede deler av deres selskap, Structure Polymers . Dette ble nylig kjøpt av Evonik.

Framtiden til SLS

I 2017 snakket Deckard og Devarajan med fagnettstedet 3D Printing Industry om deres perspektiv på fremtidige muligheter for SLS og hvordan de ser for seg materialutvikling som målretter seg SLS-printingens kjerneutfordringer på tvers av verdikjeden.

Deckard spådde at SLS 3D-printere de neste fem årene vil oppleve en overhaling i designet, noe som vil fjerne begrensningene når det gjelder temperatur, hastighet og pris på tidligere modeller. Dette vil være lik fremgangen til FFF/FDM-systemer.