Printer mikromenneske med vitale organer

Tekst:Roger Stormo
PUBLISERT: 10 mars 2020
Wake Forest School of Medicine. Foto via WFIRM.

Forskere ved Wake Forest Institute for Regenerative Medicine (WFIRM) i North Carolina har 3D-bioprintet en mikroskopisk modell av menneskekroppen som inneholder de fleste av de vitale organene. Miniatyrsystemet vil bli brukt til å oppdage potensielt skadelige effekter av medikamenter før de blir testet på mennesker.

Teamet forventer at denne sofistikerte laboratoriemodellen vil ha en betydelig innvirkning for å bringe nye eksperimentelle legemidler raskere ut på markedet, redusere noen av kostnadene forbundet med kliniske studier og redusere dyreforsøk.

Detaljer om opprettelsen av modellen og hvordan det menneskelige organvevssystemet fungerer, finner du i en artikkel publisert i tidsskriftet Biofabrication.

Lab-modell av menneskekroppen
Miniatyrsystemet er bygget fra en rekke menneskelige celletyper som kombineres til menneskelig vev. Det fabrikerte vevet representerer mange av organene som finnes i menneskekroppen, deriblant hjerte, lever og lunger. Hvert av disse modellorganene inneholder bittesmå 3D-strukturer som er omtrent en milliondel av størrelsen til et voksent organ.

–Den viktigste evnen til det menneskelige organvevssystemet er evnen til å avgjøre om et medikament er giftig for mennesker veldig tidlig i utviklingen, og dets potensielle bruk i personlig medisin, sa Anthony Atala, MD, fra Wake Forest Institute for Regenerative Medicine og studiens seniorforfatter. –Å luke ut problematiske medisiner tidlig i utviklings- eller terapiprosessen kan bokstavelig talt spare milliarder av dollar og potensielt redde liv.

Miniatyrkroppsmodellen har allerede vært vellykket med å oppdage giftighetsnivåene for mange medikamenter som tidligere ble klarert for menneskebruk. Når det ble oppdaget at disse stoffene faktisk kunne være skadelige for mennesker, ble de straks trukket fra markedet. Standard 2D cellekultursystemer kunne ikke oppdage disse potensielt uheldige effektene, og mange av medisinene gikk gjennom tre faser av menneskestudier, men WFIRMs laboratoriemodell lyktes med dette.

Hvordan ble labmodellen lagd?
Små prøver av menneskelige vevsceller fra de forskjellige organene ble isolert og dyrket til miniatyrversjoner av organene. Disse vevcellene inkluderer blodkarceller, immunsystemceller, fibroblaster og celler i bindevevet. Ved å ta en rekke celler fra hvert organ, ble det sikret at miniatyrversjonene utførte de samme funksjonene som originalene. Miniatyrhjertet slår omtrent 60 ganger i minuttet, miniatyrlungene puster inn luft fra omgivelsene, og leveren bryter ned giftige forbindelser og skiller ut avfallsstoffer.

–Vi visste veldig tidlig at vi trengte å inkludere alle de viktigste celletypene som var til stede i det originale organet, sa medforfatter Aleks Skardal, PhD. –For å modellere kroppens forskjellige responser på giftige forbindelser, trengte vi å inkludere alle celletypene som produserer disse responsene. WFIRM-labmodellen inneholder også et blodsirkulasjonssystem for å sirkulere testforbindelsene rundt de forskjellige organene. Blodsystemet er også mikroskopisk og bruker en teknologi kjent som mikrofluidika. Systemet tjener også til å fjerne stoffets nedbrytningsprodukter som hvert organ produserer.

WFIRMs arbeid med regenerativ medisin
Forskerne ved instituttet har prøvd å utvikle menneskelige organer i stor skala for transplantasjon i nesten tre tiår. Så langt har mer enn 15 vevs- og organprodukter/teknologier utviklet av instituttet blitt testet på mennesker i kliniske studier. Disse inkluderer organer i muskler, blære og vaginale organer.

–Å lage mikroskopiske menneskelige organer for medikamenttesting var en logisk forlengelse av arbeidet vi har utført med å bygge organer i menneskelig målestokk, sa medforfatter Thomas Shupe, PhD. –Mange av de samme teknologiene som vi har utviklet på menneskelig nivå, som å inkludere et veldig naturlig miljø for cellene å leve i, ga også gode resultater når de ble brakt ned til det mikroskopiske nivået.

Teamet håper at videreutvikling av laboratoriemodellen vil gi resultater ekstremt nær de biologiske responsene som finnes i mennesker.

Kilde: 3dprintingindustry.com

Siste nytt

Mer trendspaning fra Formnext

For fjerde år på rad ga noen av SVEATs styremedlemmer sine refleksjoner fra den store AM-messen Formnext i Frankfurt. SVEAT er bransjeorganisasjonen Svensk Additiv Tillverkning.
Formnext-kollage-kopiera-1024x683
Mer trendspaning fra Formnext

Samarbeid skal styrke Prototals posisjon i forsvarssektoren

3dp Norge har tidligere skrevet om Prototals satsing på luftfarts- og forsvarsindustrien, blant annet gjennom en fokusert satsing på 3D-printede droner. Nå fordypes dette arbeidet ytterligere.
SOFF-Prototal-kopiera-1024x683
Samarbeid skal styrke Prototals posisjon i forsvarssektoren

Innstegsmodell for metaller og keramikk fra XJet

XJet lanserer Carmel Pro-modellen, en kompakt og kostnadseffektiv 3D-printer for utskrift i metaller og keramikk med Nano Particle Jetting-teknologi (NPJ).
Carmel-Pro-1
Innstegsmodell for metaller og keramikk fra XJet

GKN Aerospace får bestilling fra FMV verdt 150 millioner SEK

GKN Aerospace har mottatt en ordre fra det svenske forsvarsmateriellverket (FMV) om å utvikle og demonstrere et ubemannet luftfartøy og tilhørende turbojetmotor. Ordreverdien utgjør omtrent 150 millioner svenske kroner.
GKN-FMV-1024x683
GKN Aerospace får bestilling fra FMV verdt 150 millioner SEK

Les mer

Ny forskningsinfrastruktur for AM på Chalmers Tekniska Högskola

Chalmers Tekniska Högskola har fått en ny åpen forskningsinfrastruktur for additiv produksjon. 2. oktober ble AM@Chalmers og Chalmers WISE Additive-noden innviet, som vil gi både forskere og industrien tilgang til teknologier for avansert 3D-printing av metall og multimaterialer.
Chalmers-4-1024x684
Ny forskningsinfrastruktur for AM på Chalmers Tekniska Högskola

Materiale: Sterkt som stål - lett som skum

Forskere har brukt kunstig intelligens til å utvikle et metamateriale som er sterkere enn stål, men lettere enn skum.
metamaterials
Materiale: Sterkt som stål – lett som skum

Slik kan man øke produktiviteten med metallbasert AM

Hvordan kan produktiviteten i metallbasert 3D-printing øke uten at det går på bekostning av kvaliteten? Forsker Rasmus Gunnerek ved Chalmers har sett nærmere på dette i sin avhandling.
Rasmus-Gunnerek-1024x683
Slik kan man øke produktiviteten med metallbasert AM

Slår hull på vanlige myter om 3D-printing

Kan 3D-printing virkelig brukes til sluttprodukter, er det en grønnere teknologi enn konvensjonell produksjon, og er de trykte delene like sterke og pålitelige? Dette er noen av mytene som vil bli slått hull på i AM-versjonen av Mythbusters.
Iikka-w2-768x512
Slår hull på vanlige myter om 3D-printing