Astronauter skal igjen opp og vandre på månen. Der har det ikke vært folk siden Apollo-17 i 1972. På landingsfartøyet benyttes det denne gangen 3D-printede deler.
NASAs ambisiøse Artemis-program vil medføre at to astronauter skal komme tilbake til overflaten av månen for første gang siden Apollo 17 var der i desember i 1972. For å oppnå dette innen 2024 har den amerikanske romfartsorganisasjonen gitt tre private selskaper i oppdrag å designe og produsere menneskelige landingssystemer (HLS) for oppdraget. SpaceX, Blue Origin og Dynetics, et datterselskap av Leidos, har begynt å jobbe med å konseptualisere sine fartøy som astronautene vil bruke for å lande på og ta av fra månen.
Innen Dynetics-teamet er det en rekke mindre underleverandører som vil spille spesifikke, men avgjørende roller i utviklingen av Dynetics HLS – hvorav den ene er Tuskegee. Som prosjektets eneste universitetsbaserte team av akademikere, vil Tuskegee universitets ingeniørforskere føre tilsyn med testing og evaluering av additivt produserte deler til månelandingsfartøyet.
–Dynetics er spent på å lede dette ekspertteamet med underleverandører som vil føre amerikanere tilbake til månens overflate, sier Kim Doering, visepresident for romfartssystemer i Dynetics. –Dette teamet har en bevist historie om teknisk dyktighet, og bidragene deres vil være til stor fordel for fremtiden for romutforskning.
3D-printing av månelandingsfartøyet til Artemis
Tuskegee-teamet vil utføre strekk- og tretthetstesting på månelanderens 3D-printede komponenter, og evaluere deres kvalitet, holdbarhet og egnethet for de tøffe miljøene utenfor jordas atmosfære. Forskerne vil også gjennomføre metallurgiske evalueringer fra bunnen av, ettersom 3D-printede materialer og deler gir nye utfordringer med hensyn til standardisering og sertifisering. Studiene vil bidra til å etablere de for øyeblikket ukjente sammenhenger mellom mikrostruktur, prosessering og egenskaper til 3D-printede deler.
–Tuskegee University er stolt av å være med i dette berømmelige teamet som hjelper nasjonen med å lande astronauter på månen innen 2024, forklarer Dr. Heshmat Aglan, dekan ved Tuskegee’s College of Engineering. –Våre moderne fasiliteter innen additiv tilvirkning og materialforedling og karakterisering har satt oss i en sterk posisjon til å være med i et så betydelig selskap. Dette prosjektet gir sanntids ingeniørmuligheter når College of Engineering utdanner den neste generasjonen forskere og ingeniører.
Dynetics månelandingsfartøy
Mannskapsmodulen til Dynetics månelander vil romme to besetningsmedlemmer på oppdrag fra en bane rundt månen til månens overflate og tilbake. Inkludert i dette er ressurser for å kunne oppholde seg på månen i omtrent en uke. Alternativt kan fartøyet brukes til å transportere fire egnede besetningsmedlemmer til eller fra overflaten av månen uten pit-stop. Det endelige designet vil bli lansert på Space Launch System Block 1B-anledningen. For fremtidige kommersielle lanseringer vil fartøyet kunne ta seg en tur på United Launch Alliances Vulcan Centaur-rakett.
Når horisonter utvider seg forbi gårsdagens teknologiske begrensningene, ser vi romfartsindustrien begynne å ta i bruk 3D-printing for å produsere oppdragskritiske deler. I fjor fikk metall 3D-printspesialisten Fabrisonic, sammen med optisk sensorspesialist Luna Innovations, kontrakt med NASA for å hjelpe til med å samle kryogene brenslerørdata under rakettprøver. Teamet brukte UAM-teknologi for å 3D-trykke sensorer direkte inn i veggene på de testede drivstoffrørene. Andre steder i California sikret Relativity Space sitt nye hovedkvarter på 120 000 kvadratmeter for å begynne arbeidet med 3D-printede deler for sin egen rakett – Terran 1.
Kilde: 3DPrintingIndustry
