3D-printede kromatografiske søyler, produsert ved hjelp av Lithozs keramiske utskriftsteknologi. Foto via Lithoz

Den norske forskningsorganisasjonen SINTEF deltar i et EU prosjekt der 3D-printing benyttes for å rense vaksiner, noe som er kostnadsreduserende og føre til at vaksiner lettere kan komme trengende i utviklingsland til gode.

Forskere fra EU-støttet initiativ som heter prosjekt NESSIE, har laget en ny teknikk for rensing av vaksiner som kan føre til reduserte kostnader og gjøre det mulig for vaksiner å bli lettere tilgjengelig for utviklingsland.

Den østerrikske keramiske 3D-printspesialisten Lithoz sammen med Genlbet og CERPOTECH startet prosjektet i fjor med forskningsorganisasjonene SINTEF og IBET. Sammenslutningen tar sikte på å fremskynde produksjonen av komplekse vaksiner og redusere de tilhørende kostnadene.

De nye strukturerte underlagene for nedstrøms prosessering av komplekse biofarmasøytiske prosjekt har et budsjett på 1 million euro og støttes av M-era.Net og nasjonale finansieringsbyråer.

Den nye prosessen sentrerer seg om 3D-printede kromatografiske søyler. Søylene er produsert ved hjelp av Lithozs keramiske utskriftsteknologi, og er lagdt for å forbedre separasjonen av urenheter i de tidlige stadiene av vaksinering. Dette kan bidra til å redusere antall nødvendige rensetrinn, og dermed de tilhørende produksjonskostnadene.

Lithoz har rykte på seg for å 3D-printe detaljrike keramiske miniatyrer. Foto av Michael Petch.

Prosjekt Nessie og vaksinerensing

Vaksinekandidater produseres typisk i flerkomponentmiljøer som består av mange urenheter og krever rensing. Dette krever for øyeblikket en flertrinns prosess som kalles kromatografi. Prosedyren innebærer å separere en blanding ved å føre den gjennom et medium (i dette tilfellet en søyle), der blandingens komponenter beveger seg i forskjellige hastigheter, og urenheter fjernes.

Ved å produsere søylene ved hjelp av additiv tilvirkning har de blitt i stand til å ha en unik hybridstruktur med skreddersydde former, noe som øker absorbansnivået. 3D-printing gjør det også mulig å kontrollere nivået av søylens porøsitet direkte, noe som forbedrer separasjonsprosessen. Resultatet er økt søylegjennomgang, lav produktfortynning og lavt forbruk av oppløsningsmidler.

Metoden er satt til å testes på adenovirus, en gruppe virus som kan fungere som en vektor for å levere gener eller vaksine-antigener til menneskekroppen. De vanlige virusene som ofte forårsaker feber, hoste, sår hals og diaré blant andre sykdommer, har ført til vaksiner som i det siste har oppnådd viral immunitet. Selv om adenovirus er utmerkede vektorer for vaksiner, har de ekstra forholdsreglene og rensingen som kreves for å gjøre vaksiner sikre, gjort dem kostbare å produsere ved bruk av konvensjonelle metoder.

Kilde: 3DprintingIndustry