Et akademisk team fra University of the West of Englands Center for Fine Print Research (CFPR) bruker 3D-printing for å produsere realistiske organer for bruk i kirurgisk trening.
I følge forskerne er målet med prosjektet å lage modellorganer som etterligner «utseende, elastisitet og konsistens» av menneskelig vev. Ved å lage organsimulatorer som ser og føles ekte, blir kirurgisk trening mer representativ for det virkelige liv og kan bidra til å redusere pasientrisikoen.
Dr. James Clark, generalkirurg ved Royal Cornwall sykehus og medveileder for prosjektet, forklarer hvordan kirurgiske simulatorer har blitt en viktig del av kirurgisk utdanning i moderne tid. Han påpeker at komplekse kirurgiske operasjoner ofte krever «reproduserbare modeller av god kvalitet som gjør det mulig for læreren å få et virkelig realistisk preg for operasjonen».
Det tre år lange prosjektet er finansiert av Appearance Printing European Advanced Research School (ApPEARS) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
3D-printing av medisinske modeller til lave kostnader, med høy naturtrohet
Arbeidet, som ledes av David Huson, Senior Research Fellow ved CFPR er en forlengelse av tidligere pilotstudier, og bygger på hvordan 3D-printing kan utvikle medisinske produkter til lave kostnader og høy naturtrohet. Huson beskriver det som «et tverrfaglig prosjekt» da det kombinerer forskere, kunstnere og kirurger for å utvikle og teste en fungerende prototype. En fordel med å bruke organsimulatorer, forklarer han, er at de tilbyr et mer etisk alternativ til døde mennesker eller dyr «som ofte er dyre å få tak i og vanskelig tilgjengelig».
Marine Shao, som er tilknyttet CFPR, påpeker at dette prosjektet vil være forskjellig fra de allerede eksisterende kommersielle organsimulatorene, som «har en tendens til å reprodusere bare de vanligste prosedyrene og ikke nøyaktig gjenskape egenskapene og følelsen av menneskelig vev». På grunn av sin relative kostnadseffektivitet kan UWE-simulatoren produseres hvor som helst og er mye mer tilgjengelig. Shao forklarer at et av hovedmålene er å takle begrensningene som er til stede i nåværende organsimulatorer. Ved å gjøre det kan et både billigere og mer realistisk produkt utvikles.
Det er bevist at trening med organsimulatorer på utdanningsnivå er effektive. I en fersk litteraturgjennomgang om 3D-printing i urologi ble medisinstudenter bedt om å lokalisere svulster nøyaktig, først utelukkende med MR og deretter ved hjelp av 3D-printede prostatamodeller. Med MR var det 47% forskjell mellom suksessprosentene til studenter og eksperter, mens med 3D-printede modeller falt dette til 17%.
