I en kronikk i Dagens medisin 10. september tar forsker i SINTEF Eli Sandberg og medforfattere til orde for at 3D-printing av medisinsk utstyr må settes i system før neste krise inntreffer.
Det er først og fremst 3D-printende firmaers innsats under Covid19 med å konstruere og ta frem smitte- og verneutstyr til medisinsk bransje og andre som Sandberg & co har observert og trekker frem som noe som er samfunnsnyttig. Men hun tar også til orde for at 3D-printingens fordeler også bør ses på som en ny produksjonsmetode for annet medisinsk bruk, som pasientspesifikke proteser. Sandberg trekker også frem det miljøvennlige i at man kan produsere lokalt, noe som gjør lagring og transport unødvendig.
«Det finnes ikke noen refusjonsordning fra helsemyndighetene som stimulerer sykehus til å ta teknologien i bruk.»
–Akershus universitetssykehus (Ahus) etablerte, som det første sykehuset i Norge, en egen forskningsdreven 3D-printerlab for utvikling av pasienttilpasset kirurgisk utstyr, skriver Sandberg. –Den ble brukt til å gjøre allerede eksisterende medisinsk utstyr om til smittevernsutstyr.
Kronikken peker på at helsevesenet har en finansieringsmodell som ikke prioriterer nye innovative produksjonsmetoder, og at sykehusene må finansiere sine egne kirurgiguider og 3D-produksjon av utstyr. Dette er til hinder for fremveksten av additiv tilvirkning innen helsevesenet.
Vi synes dette er et fint innspill fra SINTEF-forskerne, og håper artikkelen leses av representanter for myndighetene. Det er på tide at 3D-printing blir en dagligdags produksjonsmetode i det norske samfunnet på lik linje som andre fremstillingsmuligheter. Slik det er i land vi burde sammenlikne oss med.
Kilde: Dagens Medisin
