onsdag 6 desember – uke 49
Som en del av klimaplanen har den nyvalgte presidenten i USA, Joe Biden lovet å forplikte USA på nytt til Paris-klimaavtalen. Hvis USA skal oppnå sine mål i henhold til denne avtalen, må de se tungt på transportsektoren.
Transport inkluderer utslipp fra biler, lastebiler, busser, fly, tog og skip. Alt i alt utgjør sektoren 28% av de totale utslippene, noe som gjør den mer ansvarlig for klimaendringene enn noen annen. Ikke bare er sektoren den største karbonutslipperen, men den nylige nedgangen i utslipp skyldes bare pandemien, ikke meningsfull strukturendring:
3D-printing kan og må spille en rolle i å avkarbonisere transportsektoren. Fra å gjøre kjøretøy lettere til forbedring av forsyningskjeden, kan 3D-printing forvandle mye av hvordan sektoren fungerer.
Kjøretøyvekt
Lettere biler krever mindre drivstoff for å kjøre. General Electric har allerede benyttet seg av dette konseptet ved å printe flydeler som er 25% lettere enn deres tradisjonelt produserte deler. For eksempel inneholder nye GE-fly 19 3D-trykte drivstoffdyser i jetmotorene, hver betydelig lettere enn den tidligere utgaven.
Et nylig Volvo-eksperiment på lastebiler med brenselsmotorer ga lignende resultater: 3D-printede komponenter gjorde de 25% lettere, noe som resulterte i en vektreduksjon fra 534 kg til 404 kg. En slik reduksjon vil gjøre disse lastebilene 5% mer effektive, om alt annet er likt. Det virker kanskje ikke så mye, men for en sektor som leder utslippsverden, utgjør et fall på fem prosent en enorm reduksjon i atmosfærisk karbon.
USA flytter en betydelig mengde gods med lastebil. Tog bruker tre til fire ganger mindre drivstoff enn lastebiler. Jernbaneindustrien bruker 3D-printing for å gjøre tog mye mer elastiske og effektive. Maritim transport er enda et område med potensiell CO2-reduksjon. Skipsfart står for over 2% av det globale utslippet, hovedsakelig fra lange seilaser drevet av dieselmotorer. I tillegg til effektivitet i forsyningskjeden for reservedeler, kan 3D-printing også hjelpe med fremtidens dieselmotorer – motorer som avgir mye mindre forurensning. Cummins har for eksempel produksjon av deler for neste generasjons diesel – så vel som elektrisk. Disse motorene vil være avgjørende for å forhindre at maritim sektor femdobler maritime utslipp innen 2050.
Elektriske kjøretøy
“Yo Yo” er kanskje liten, men en fullvoksen person iført fullt rugby-utstyr får fint plass i bilen. Kilde: x-ev.net
Hvis transport virkelig skal transformere seg selv, må elektriske kjøretøyer dominere veien. Det betyr store muligheter for 3D-printing, som nylig har gjort bemerkelsesverdige fremskritt innen feltet. Et spesielt spennende eksempel er et komplett 3D-printet kjøretøy fra Italias X-EV. På 57 komponenter er “YoYo” langt lettere enn vanlige biler. I tillegg kommer vanlige el-biler: Storbritannia i 2019 var utslippene per kilometer med å kjøre en Nissan Leaf EV sett over hele levetiden til bilen omtrent tre ganger lavere enn for den gjennomsnittlige konvensjonelle bilen, selv før de tok høyde for den fallende karbonintensiteten i kraftproduksjonen i bilens levetid (Kilde: Carbon brief). Hvis de vanlige elbilene kan være så mye mer effektive, kan lette 3D-printede elbiler redusere transportutslipp enda mer.
Forsyningskjeder
Ikke all avkarbonisering av transportsektoren trenger å komme fra kjøretøyene selv. Dette er fordi at når en forsyningskjede blir mer konsolidert, må færre kjøretøy reise fra et sted til et annet. 3D-printing har en unik evne til å redusere mengden av slik transport. Det er fordi man for eksempel kan benytte 3D-printing til å printe ut resevedeler, slik at disse ikke trengs å lagerføres et sted og deretter transporteres til der de trengs. Også andre deler, som lages under produksjonen av ting kan nå fabrikkene 3D-printe selv, i stedet for å få disse levert fra underleverandører.
I løpet av de siste tiårene har kjøretøyfabrikanten Ford 3D-printet over 500 000 deler og spart milliarder av dollar og millioner av arbeidstimer. Der det hadde tatt 4-5 måneder og kostet 500 000 dollar å produsere en prototype med tradisjonelle metoder, kan en 3D-printet del produseres i løpet av dager eller timer til en kostnad på noen få tusen dollar (kilde: Ford).
Renishaw lanserte sin nye tempus-teknologi i forbindelse med Formnext. Ifølge produsenten skal dette bety en reduksjon av byggetiden med 50 prosent, uten at det går ut over utskriftskvaliteten.
Publisert av:Anja Degerholm | anja.degerholm@agi.se| 5. desember, 2023
Shining 3D slipper FreeScan Trio, en videreutvikling av FreeScan Combo som ble lansert tidligere i år. En 3D-skanner som ifølge produsenten kan brukes til både store deler og små, kompliserte komponenter.
Publisert av:Anja Degerholm | anja.degerholm@agi.se| 30. november, 2023
For ett år siden presenterte svenske Freemelt en ny 3D-printer for serieproduksjon med elektronstråleteknologi kalt eMELT-iM. På årets Formnext ble det lansert en ny modell, eMELT-iD, som er utviklet for produkt- og applikasjonsutvikling.
Publisert av:Anja Degerholm | anja.degerholm@agi.se| 30. november, 2023
Svensk-franske Adaxis kom tilbake til Formnext med en betydelig større stand enn i fjor. Med økende interesse for robottilsetningsproduksjon, håper selskapet å vokse globalt med sin programvare for nettopp det.
Publisert av:Anja Degerholm | anja.degerholm@agi.se| 30. november, 2023
I fire dager, den 7-10 november, forvandlet Messe Frankfurt seg til et valfartsmål for alle som på noe vis er interessert i additiv tillverkning. 3dp Norge tok en rundtur med kameraet og her er et utvalg av det som ble vist på messen.
Publisert av:Anja Degerholm | anja.degerholm@agi.se| 21. november, 2023
AGI Publishing House AB | Altonagatan 5 | 211 38 Malmö | Sverige