Den ser ganske saftig og god ut, den 3D-printede steken. Foto: Redefine Meat

3D-printet mat er kanskje et segment innen 3D-printing de færreste tenker på, men her går utviklingen videre. Teknikken har blitt tatt i bruk til å fremstille sjokolade, kakedeig, ost, peanøttsmør og andre myke matvarer. Men dette er enkelt å få til. Den største utfordringen man driver og bryner seg på, er kjøtt.

Grunnen til dette er at kjøtt, ulikt andre 3D-printede matvarer krever en meget presis kombinasjon av egenskaper for at publikum skal kunne akseptere å spise det. Det er rett og slett ikke nok å ekstrudere materialer i form av en biff, den må smake, lukte, føles og oppføre seg på samme måte som en ekte biff ville ha gjort.
Firmaet “Redifine Meat” har jobbet med problemet i flere år nå. De ønsker å løse problemet med ingeniørprinsipper. Nå virker det som de er nær ved et gjennombrudd, i et eksperiment fortalte en profesjonell kokk at åtte av ti forsøkspersoner ikke ville være i stand til å skjelne mellom en ekte biff og Redefine Meats 3D printede tilsvarende produkt.

Firmaets grunder ønsket å endre hvordan vi lager kjøtt, og hadde en visjon om en måte å lage “dyrefritt kjøtt” på en måte som ikke på noen måte involverer å ale opp dyr.

Det er to tilnærminger til dette. Det ene er å få ekte kjøttceller til å formere seg og vokse i et kontrollert miljø. Den andre metoden, som Redefine Meat valgte, er å bruke kombinasjoner av planteproteiner til å bygge kjøttliknende materiale.
Du har muligens vært borti forskjellige vegetar-kjøttretter fra frysedisken i butikken, men det er ikke disse produktene Redefine Meat ønsker å emulere.
Deres tilnærming er å forsøke å 3D-printe kjøtt ved å bruke komplekse kombinasjoner av materialer som forsøker å matche egenskapene til kjøtt. Dette inkluderer ikke bare smak, men også utseende, følelsen i munnen, temperaturoppførsel, næringsmiddelinnhold og andre faktorer.
Når man spiser er man i stand til å opdage, med munn og tunge, objekter som er så små som 100 micron, men ikke mindre. På samme måte er det en øvre grense på ca 2mm og over dette klarer ikke munnen helt å bestemme smaken. Denne informasjonen benytter man seg av under ekstruderingen.

Kjøttet oppfører seg jo på ulikt vis om det er i fryseren, i kjøleskapet, i romtemperatur, kokt og stekt. Dette måtte man også adressere under utvikling av det 3D-printede plantebaserte kjøttet.

Firmaet har utviklet sin egen 3D-printer hvor de fremstiller sine kjøttliknende produkter, men ennå er disse på forsøksstadiet og ikke på noen måte på vei til butikkene ennå. Så har du lyst å smake en 3D-printet stek må du foreløpig være ansatt hos Redefine Meat.