av Anja Degerholm
For tredje år på rad lanserer PLM Group sin undersøkelse om 3D-printing i de nordiske og baltiske landene. Rapporten viser blant annet at additiv tilvirkning fremdeles er mest brukes til prototyper, reduserte ledetider er den viktigste fordelen med teknologien og at behovet for opplæring er stort.
Undersøkelsen “The State of 3D Printing in Nordics and Baltics 2021” ble gjennomført i november og desember 2020, blant både kunder og ikke-kunder i forskjellige bransjer. Totalt 198 personer svarte, og disse har forskjellige roller i selskapene. Rapporten oppsummerer et annerledes år i kjølvannet av pandemien.
Mattias Kristiansson, markedssjef i PLM Group, er forfatter av rapporten. Han ser fremfor alt to klare tendenser i resultatene.
– For det første bruker et stort flertall, hele 94 prosent, 3D-printing. Dette er fremragende tall, sier han og fortsetter:
– For det andre er det noe vi har sett tegn på før, men ikke har hatt noen tall for. Og det er at det har blitt tydelig for selskaper hvordan logistikkjeden kan påvirkes av for eksempel en pandemi. Mange selskaper har opplevd hvordan leveranser fra Asia har blitt stoppet og sett fordelene med å sikre leveranser ved å produsere komponentene i hjemlandet.
Andelen som ser fordeler ved å kunne optimalisere logistikkjeden ved hjelp av 3D-printing har økt fra 17 til 26 prosent siden i fjor. Ni av ti svarer også at kortere ledetid er den viktigste fordelen med å bruke 3D-printing.
Flere brukere gjør at behovet for opplæring øker
En tredje ting som skiller seg ut i årets undersøkelse er at mange bedrifter ser et økt behov for opplæring. På spørsmål om hva bedrifter vil investere i, har andelen som svarte utdanning økt fra 33 til 43 prosent siden forrige undersøkelse. I noen år har det vært en rekke yrkeshøyskole-utdanninger i Sverige, og nå er det også to høyere utdanninger på universitetsnivå.
– Det at behovet for utdanning øker, kan trolig ha sammenheng med at flere selskaper har tatt i bruk 3D-teknologi. Det ser også veldig annerledes ut hvem i selskapet som investerer i utstyret, alt fra konsernsjefen til en lidenskapelig person som sysler med 3D-printing på fritiden. Dette betyr at det ofte ikke finnes noen strukturert måte å implementere teknologien på.
Går mot den globale trenden
Produksjonen av prototyper er fortsatt sterk og har økt fra 82 til 94 prosent siden i fjor. Andelen som bruker 3D-printerne til sluttproduksjon har imidlertid gått noe ned siden i fjor. Globalt viser dog flere studier at det er produksjonen av sluttprodukter som øker jevnt og trutt.
– Det er vanskelig å si nøyaktig hvorfor det ser slik ut, men jeg tror på to forklaringer. Dels investerer mange selskaper i 3D-printere bare for å lage prototyper. Dels har pandemien ført til at noen prosjekter ble satt på vent i fjor. Prototyper krever kortere startstrekning, serieproduksjon har en helt annen logistikk når det gjelder for eksempel kompetanse og bemanning.
Det har også vært en reduksjon i andre områder, for eksempel produksjon av produksjonsverktøy og reservedeler. Det selskapene oppgir som det viktigste å bytte til additiv produksjon, er geometrisk presisjon og høy utskriftskvalitet.
SLA-teknologien øker
Når det gjelder hvilke teknikker som brukes mest, står FDM (Fused Deposition Modelling) fortsatt sterkt. Teknologien som har økt mest er SLA (stereolitografi), som har gått fra 22 til 36 prosent. SLS (Selective Laser Sintering) har også økt, det samme har metall. Forskjellige plastmaterialer er fremdeles de mest brukte i de nordiske og baltiske 3D-printerne. Men bruken av metall har økt siden forrige undersøkelse, fra 12 til 19 prosent.
Hva synes du om 2021, vil trendene i årets rapport fortsette?
– Det kommer helt an på hvordan året utvikler seg, men jeg tror flere selskaper vil vende seg til 3D-printing fordi de ser hvor sårbare de er når det gjelder leveranser. Det kan dreie seg om å ta med seg noe produksjon fra utlandet, som igjen kan påvirke produksjonen av sluttprodukter og reservedeler.
– Når det gjelder materialer, tror jeg på økt bruk av komposittmaterialer, som kullfiberforsterkede materialer. Automatisering er noe annet jeg tror vi vil se mer av. Det kreves fortsatt mye manuelt arbeid med økosystemene som eksisterer i dag, det er behov for en mye jevnere flyt for å øke lønnsomheten. Jeg tror også at behovet for utdanning vil fortsette å øke, sier Mattias Kristiansson.
Fakta: Rapporten i tall
Et utvalg av resultatene fra rapporten, fjorårets tall i parentes.
Anvendte teknikker
FDM: 64 prosent (61).
SLA: 36 prosent (22).
SLS: 31 prosent (21).
Kompositt FDM: 30 prosent (31).
Metall: 21 prosent (13).
MultiJet / PolyJet: 14 prosent (18).
MJF: 11 prosent (8).
Bruksområder
Prototyper: 94 prosent (82).
Konseptverifisering: 56 prosent (65).
Produksjonsverktøy: 56 prosent (64).
Sluttprodukter: 37 prosent (41).
Reservedeler: 28 prosent (32).
