Chris Margetts ved The Sole Theory ser for seg en storstilt produksjon av tilpassede sko ved bruk av 3D-utskrift. Foto: Filippa Bohlin

For første gang har resirkulerte tekstiler blitt brukt som råstoff for 3D-printing av sko, nærmere bestemt et par sandaler. Bak prosjektet står selskapet The Sole Factory, som på sikt håper å kunne trykke individtilpassede sko i kommersiell skala.

Hvert år importeres rundt 40 millioner par sko til Sverige. De er ofte laget i Asia med stor miljøpåvirkning. Samtidig kastes også store mengder tekstiler i søpla, som deretter brennes. Alt i alt betyr dette et stort klimaavtrykk på vår jord.

Det ønsker briten Chris Margett å endre på. I forbindelse med at han flyttet til Sverige i 2019 startet han The Sole Factory i Lidköping. Etter å ha jobbet i skoindustrien i over 20 år med store merker over hele verden, ønsket han å dele sin kunnskap og erfaring på det skandinaviske markedet. Men fremfor alt, jobb med bærekraftige produkter.

Øynet en mulighet i markedet
I samarbeid med Wargön Innovation og Stockholms universitet har han begynt å utforske mulighetene for additiv produksjon.

– Jeg ville utforske den mest bærekraftige måten å produsere sko på og det var slik jeg kom i kontakt med 3D-printing. Jeg ble veldig overrasket over at industrien ikke kommersialiserte 3D-printing som en produksjonsmetode og så en stor mulighet, sier Chris Margetts og nevner blant annet Adidas 3D-printet mellomsåle som et av få eksempler på forsøk på å introdusere teknologi i skoindustrien.

Ifølge Chris Margetts lokale on demand-produksjon med resirkulerte materialer er løsningen på bærekraftsproblemet.

– Min idé er lokalproduserte sko som trykkes på et lager – eller til og med i butikken. Men også å produsere spesiallagde sko ved hjelp av 3D-skanning.

Filamenter av gamle tekstiler
Den første skomodellen, en sandal, er laget av filament fra AddNorth. Materialet består av revne tekstilfibre fra Wargöns innovasjons- og demoanlegg som gikk gjennom Stockholms universitets resirkuleringsprosess for prosessering. AddNorth har siden lagt til polyester for å kunne produsere materialet. Skoene er printet i en 3D-printer fra den svenske produsenten Zyyx Labs.

– Vi har brukt åtte til ni måneder på å teste teknologien og materialet, blant annet for å få en god mesh-struktur i sålen. Skoen må være slitesterk, fleksibel og behagelig for at folk skal ønske å kjøpe den.

En del mennesker har også fått prøvegå skoene.

– Jeg ble positivt overrasket over tilbakemeldingene. Mange mente at de var behagelige å gå i og at de til og med kunne tenke seg å kjøpe dem. I neste steg skal vi gjøre små endringer på filamentet slik at skoen blir enda mykere og mer fleksibel.

Den første skoen som ble 3D-printet med resirkulerte tekstiler. Foto: Filippa Bohlin

Tilpassede sko
Håpet er å kunne videreutvikle produksjonsmetoden. Dels ved å teste andre biobaserte materialer og dels ved å produsere mer avanserte produkter som sneakers og gummistøvler.

Personlige sko som kan lages på forespørsel er et annet ønske for fremtiden. Dette kan være mulig takket være 3D-skanning av føttene og neste steg blir å integrere dette i produksjonen.

– Innen et par år håper vi å kunne tilby tilpassede sko som produseres sentralt. Og om noen år til er tanken at butikkene selv skal kunne printe. Da skal kunden kunne komme inn med gamle tekstiler som blir makulert og bearbeidet til pellets som deretter kan brukes til å produsere nye produkter. Ikke bare sko men også for eksempel vesker eller mobiletuier.

Allerede stor interesse
Chris Margetts forteller at flere store klesmerker har vist interesse for forretningsideen hans, både produsenter som tilbyr billige og litt dyrere klær.

Ifølge beregninger kan additiv produksjon redusere miljøbelastningen med opptil 95 prosent. Skoprosjektet viser at det kan bli en game changer i motebransjen.

– Alt er mulig, det er et stort potensial med denne metoden, sier Chris Margetts.

Om prosjektet

Prosjektet inkluderer The Sole Theory, Zyyx Labs, Stockholms universitet og Wargön Innovation.

Prosjektet er finansiert gjennom innovasjonsprogrammet Bioinnovation (med støtte fra Vinnova, Formas, Energimyndigheten), sammen med prosjektpartnerne.

Innovasjonsprogrammet Bioinnovation støtter innovative, mindre forsknings- og innovasjonsprosjekter som tar for seg en radikal og innovativ problemstilling.