Joakim Brantingson regner med å være til sjøs i 20-25 dager. I løpet av de dagene må han klare seg helt selv. Foto: Elin Johansson

Mini Transat regnes som en av verdens farligste seilkonkurranser. I september neste år skal svensken Joakim Brantingson krysse Atlanteren i racerbåten Estelle, som består av flere 3D-printede detaljer.

Ideen om å seile Mini Transat oppsto etter at Joakim kjøpte en eldre båt bygget for konkurransen i Gøteborg i 2018 og måtte seile den hjem til Stockholm. En lang reise, men mye kortere enn strekningen over Atlanteren som er på totalt 7500 kilometer. Han bestemte seg for å ta utfordringen med å seile Mini Transat, som en av få svensker som har deltatt i konkurransen siden den ble startet på 1970-tallet. Nå venter nøye forberedelser med en nybygd båt.

– I løpet av sommeren skal vi i teamet til Frankrike for å trene og konkurrere, og finjustere alt på båten før konkurransen, sier Joakim Brantingson.

Begrenset utstyr
Konkurransen går fra Les Sables-d’Olonne på Frankrikes vestkyst til Gaudeloupe i Karibia med et stopp i Las Palmas på Kanariøyene for å hamstre forsyninger. Joakim Brantingson anslår at seilingen vil ta 20-25 dager.

I følge en regel skal båten ikke være større enn 6,5 x 3 meter, ikke mye større enn en vanlig stasjonsvogn og den skal veie mindre enn tonn. Under gunstige forhold kan båten nå hastigheter på nærmere 25 knop, mye takket være overdimensjonerte seil. Seilerne kan ikke bruke elektroniske kart, men må stole på utstyr som GPS, kortbølgeradio, autopilot, AIS-transponder for å bli sett av skip, og satellittnødsendere (EPIRB / PLB), som forhåpentligvis aldri vil bli brukt.

Under Mini Transat skal 7500 kilometer tilbakelegges. Foto: Oskar Kihlborg

Fokus på resirkulerte materialer
I satsingen har bærekraftige materialer vært i fokus. Skroget er laget av resirkulerte PET-flasker, tau og klær er laget av resirkulert fiber og nødvendig elektronisk utstyr tilføres ved hjelp av solcellepaneler. Flere detaljer på båten er 3D-printet.

– Siden vi lager mange prototyper som vi tester, trengte vi en måte å produsere komplekse deler enkelt og raskt på. Og der er 3D-printeren et verdifullt verktøy.

– Noen 3D-printede detaljer er kun kosmetiske, for eksempel kamerafester. Andre er kritiske, som foringer som skal tåle en belastning på flere hundre kilo og håndtere friksjonen, sier Joakim.

Karbonfiberlaminerte deler
Delene som utsettes for ekstreme påkjenninger er printet med Addnorths resirkulerte rABS med karbonfiberlaminering, som braketter for båtens solcellepaneler som er plassert i hekken. rABS er laget av 100 prosent resirkulerte industrideler. Karbonfiberlamineringen gjør at ABS-delene har en styrke som kan sammenlignes med stål, men til en brøkdel av vekten.

– Vi prøver å holde vekten nede så mye som mulig. Det er på det nivået at vi klipper av vaskeinstruksene på klærne og lar tannbørsten være hjemme, sier Joakim og ler.

Andre filamenter har også blitt brukt, som Addnorths Glow in the Dark PLA og Adura, en nylonfilament for gjennomføringer. Delene har vist seg å tåle både vind, saltvann og soleksponering. Joakim har også trykket opp for eksempel boremaler som gjør det mulig å bore med nøyaktighet, selv når bølgene er høye på havet.

En bakplate printet i rABS.

Enkel 3D-printer gjør jobben
For å skrive ut delene har Joakim brukt en enkel Creality Ender 3 3D-printer. Den er oppgradert for å tåle høye utskriftstemperaturer, noe som ikke er nødvendig for rABS, men for nylonbaserte materialer. Et pop-up deksel ble også brukt for å forhindre skjevhet.

– Jeg begynte å utforske 3D-printeren under pandemien, som en måte å forbedre båten på. Jeg kjøpte en innstegsmodell og har underveis lært hvilke behov jeg har og hvilke krav den stiller til skriveren og til materialet.

Utstyret om bord drives av solcellepaneler som har 3D-printede fester.

Vær forberedt på alt
Joakim seiler, akkurat som alle konkurrentene, helt alene. Det betyr at han bare kan sove 20 minutter av gangen for ikke å risikere å kollidere med noen av alle de lasteskipene som opererer i Atlanterhavet. Det betyr også at han må klare seg selv og håndtere situasjonene som oppstår.

– Jeg må være forberedt på at alt kan skje. Det handler ikke bare om å seile fort eller takle det naturen kaster på deg. Du må også kunne sy sammen seil som ryker, sy deg selv sammen om du skader deg, gjøre gymnastikk for ikke å få nakkesperre av alt det kalde vannet som skyller over deg og reparere ting som går i stykker. Det krever veldig bred kunnskap, det er som en kombinasjon av idrett og eventyr.

Braketter printet med karbonfiberlaminert rABS.

«Å gå inn i en boble»
Om bord er det også dykkerutstyr og høydeutstyr, for å kunne løse problemer som oppstår både under båten og oppe i masten. Før konkurransen høsten 2023 regner Joakim med å ha behov for 3D-printing av flere detaljer som skal inn over Atlanteren, som reservedeler og hjelpemidler.

Hvorfor deltar du i en konkurranse som Mini Transat?

– Det handler om at jeg trives der ute på havet. Det er magisk når det blåser, båten luter seg og du ser stjernehimmelen over. Det er helt oppslukende.

– I tillegg føler jeg at jeg kan håndtere de situasjonene som oppstår og er godt forberedt. Å seile på denne måten betyr at du går inn i en boble og ingenting annet eksisterer for øyeblikket. Du seiler, spiser og sover.

Hva tenker du om sjansene dine i konkurransen?

– Vi har materialet og gjør forberedelsene til å vinne. Da kan man ikke se bort fra at de ikke-franske vinnerne i konkurransens siste 20 utgaver kan telles på fingrene på én hånd, sier Joakim Brantingson.

Se mer om prosjektet i filmsnutten under.