Forskere har utviklet en metode for å bruke 3D-printing for å levere et kraftig myggmiddel.
Myggen plager mange når det er sommer, vi kjenner vel til de enorme myggene finnmarkingene nærmest skryter av, men det er et mye større problem i de strøkene av verden hvor mygg overfører alvorlige sykdommer, som malaria. Men hvordan 3D-printer man myggmiddel?
Det gjør man faktisk ikke. Men det forskere har utviklet er et system som leverer allerede eksisterende myggmiddler på en mer effektiv måte. Dagens ofte brukte myggmidler er vanligvis laget med «DEET», eller dietyltoluamid. Det er en væske som avskrekker myggen og jo høyere konsentrat av DEET i et myggmiddel, jo mer hjelper det. I Norge selges midler med det høyeste innholdet av DEET på apoteker og er beregnet på folk som skal reise til tropiske strøk – men erfaringsmessig er det det som trengs for også å holde myggen i Lillestrøm på avstand.
En DEET-basert løsning sprayer man som regel på seg, eller gnir den på huden og klærne. Det lukter noe. For at DEET-løsningen skal være effektiv, må men bruke ganske mye av middelet.
Den nye forskningen peker i en annen retning. I stedet for å bruke overveldende mengder insektmiddel, leverer et sofistikert doseringssystem det ut i en passende hastighet.
I stedet for det ganske sterkt luktende DEET, brukte forskerne kjemikaliet IR3535 eller etylbutylacetylaminopropionat. I motsetning til DEET er dette stoffet luktfritt, fargeløst og ganske effektivt mot insekter.
De klarte å blande en polymer og IR3535 sammen for å danne en kompositt som kunne 3D-printes. Ved å lage en passende geometri ved å bruke 3D-utskrift, kan tilstrekkelig overflateareal eksponeres for å tillate konsistent frigjøring av det innebygde frastøtende middelet til den omkringliggende luften.
Forskerne forklarer:
«Eksperimentene viste at det er mulig å skrive ut 3D-deler som inneholder opptil 25 m% avstøtende middel, med et lite tap av avstøtende middel under printprosessen».
De fant at temperaturen påvirker frigjøringen av frastøtningsmidlet:
«For alle prøver, uavhengig av den opprinnelige frastøtende konsentrasjonen, øker avvisende frigjøringshastigheten med temperaturen, og ved omgivelsestemperatur er frigjøringstidskonstanten i størrelsesorden 10 dager.»
Dette er ganske utrolig, her er en løsning som kan vare i flere dager!
Resultatet er et materiale som selv avgir myggmiddel. Forskerne fant da ut at de kunne 3D-printe bærbare former som effektivt kunne frigjøre frastøtende middel for brukeren over lengre perioder.
Et eksempel på applikasjonen er ringen øverst i nyhetsnotisen. Det kan også være mulig å 3D-printe spesialdesignede former som passer over ens nakke eller andre kroppsdeler for å gi høyere nivåer av beskyttelse mot utsatt hud.
Nok et eksempel på de uante bruksområdene for 3D-printing der, altså.
Kilde: Science Direct
