Freemelt slipper ny eMELT-modell

Daniel Gidlund, administrerende direktør i Freemelt, presenterer et bilde av den nye eMELT-iM som vil være tilgjengelig neste år. Foto: Anja Degerholm

For ett år siden presenterte svenske Freemelt en ny 3D-printer for serieproduksjon med elektronstråleteknologi kalt eMELT-iM. På årets Formnext ble det lansert en ny modell, eMELT-iD, som er utviklet for produkt- og applikasjonsutvikling.

iM står for “industriell produksjon” og har fire konstruksjonskamre, og iD står for “industriell utvikling” og har ett kammer. De to modellene har samme kjerneteknologi med åpen kildekode som det forrige forskningssystemet Freemelt ONE.

– Endelige tester pågår for tiden og begge maskinene vil være tilgjengelige etter første kvartal 2024, sier Daniel Gidlund, administrerende direktør i Freemelt.

Tanken er at de to ulike modellene skal utfylle hverandre og muliggjøre en sømløs overgang fra produktidé til fullskala serieproduksjon i metall. eMELT-iD brukes til produktutvikling og når produktet er klart til å produseres i store volum tar eMELT-iM over. At denne prosessen kan gjøres på samme plattform skal bety betydelige tids- og kostnadsbesparelser for kunden.

eMELT-systemene er spesielt egnet for additiv produksjon av komponenter i titan, wolfram og kobber, for eksempel innen fornybar energi, medisinsk teknologi og elektrifisering av bilindustrien.

Ingen operatør ute på gulvet

Maskinen for serieproduksjon, eMELT-iM, er utstyrt med fire mindre bygningskamre, som skal gi et lavere energiforbruk for smelting og nedkjøling av delene. Freemelt har utviklet et konsept med aktiv kjøling under selve trykkeprosessen, noe som ellers kan ta opptil 24 timer. Maskinen skal enkelt integreres i et produksjonsmiljø med høy grad av automatisering.

– Det som gjør at vi skiller oss ut sammenlignet med konkurrentene er en automatisert flyt som ikke krever en operatør ute på gulvet. Maskinen kan overvåkes fra et kontrollrom og alt er digitalisert og datadrevet, sier Daniel Gidlund.

Det er også mulig å koble til en robot som styrer logistikken med pulverhåndtering og å bytte byggemoduler. Flere iM-maskiner kan også stilles inn i bredden for å øke volumene ytterligere.

«Vi vil gjerne ha fotfeste innen materialforskning», sier Daniel Gidlund, her foran et Freemelt ONE-system.

Satser i USA

Lanseringen av de to eMELT-maskinene skal bety konkurransefortrinn for Freemelt samt inntekter i form av serviceavtaler og ettermarked. Selv om det er et mer kommersielt spor, ønsker Freemelt også å bringe flere forskningssystemer til markedet.

– Universitetene er ekstremt viktige for oss og vi vil gjerne ha fotfeste innen materialforskning. Derfor vil vi fortsette å aggressivt markedsføre Freemelt ONE.

Freemelt har etablert virksomhet i USA og solgt flere Freemelt ONE-systemer i landet. Daniel Gidlund har stor tro på det nordamerikanske markedet.

– Det er et marked som vokser enormt. Det er stort press for å hente produksjonen hjem fra Asia og den amerikanske regjeringen pumper penger inn i industriell additiv produksjon. Derfor er det viktig for oss å være der. Totalt sett ønsker vi å fortsette kommersialiseringsreisen vi har startet.

Publisert av: 

Del artikkelen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


Prototal Industries styrker sin markedsposisjon i UK med strategisk oppkjøp

Prototal Industries, leverandør av additiv produksjon, sprøytestøping, vakuumstøping og aluminiumsverktøy, har kunngjort kjøpet av CA Models Limited, en additiv produksjonsspesialist med base i Stirling, Skottland. Oppkjøpet styrker Prototal Industries’ markedsposisjon i Storbritannia, og legger til  additiv produksjon av metall til konsernets tilbud.

Publisert av: 

3D-printede golfkøller med indre struktur

Det japanske livsstilsgolfmerket Designer har lansert sine nye 3D-printede golfkøllehoder i titan. Disse er produsert med metall 3D-printere fra Farsoon Technologies, og averteres som ultrasterke og lette. Inne i hodene er det selvbærende interne strukturer, noe som er muliggjort ved additiv produksjon.

Publisert av: