Det franske selskapet AddUp har i samarbeid med Airbus levert den første metall-3D-printeren for bruk i verdensrommet til det europeiske romfartsbyået ESA. Denne printeren ble skutt opp på NASAs Mission NG-20, på vei til den internasjonale romstasjonen (ISS) ombord på en SpaceX Falcon 9-rakett.
Spesielt utviklet for å fungere i mikrogravitasjon, vil printeren spille en avgjørende rolle i Huginn-oppdraget til ESA-astronaut og Falcon 9-pilot Andreas Mogensen, som vil se mannskapet 3D-printe i verdensrommet på Columbus European Science Module.
Printeren er utviklet av AddUp og Airbus som har arbeidet med den siden 2016, med assistanse fra Cranfield University og romfartsentreprenøren Highftech Engineering. Den har metalltråder som material og teknologien er et såkalt «wiredirected energy deposition (DED) system». Metalltråden befinner seg i en kassett og det er deler i printeren som er der for å minske varme- og partikkelutslipp og samtidig kompensere for bevegelse. Denne modellen skal være et betydelig fremskritt innen 3D-printing av metall for bruk i verdensrommet.
Tidligere undersøkelser innen 3D-printing av metall i verdensrommet har fokusert på teknologier som elektronstrålesmelting for reparasjon av reservedeler. Denne nye Printeren representerer et viktig teknologisk skritt fremover, spesielt ettersom romfart blir lengre, dyrere og mer kritisk. Muligheten til å ikke bare erstatte ødelagte deler, men også lage improviserte komponenter for uforutsette nødsituasjoner eller oppgraderinger er en game-changer. Historisk sett har flere romkatastrofer blitt avverget takket være mannskapets oppfinnsomhet og gaffateip-problemløsning. Introduksjonen av 3D-printing i verdensrommet åpner for muligheter for mer tilpassede og effektive løsninger.
3D-printing vil være et viktig verktøy hvis vi ønsker å kolonisere andre planeter, drive gruvedrift i verdensrommet, generere energi i bane og administrere tusenvis av satellitter. Dens rolle i å redusere lasten som er nødvendig for oppdrag, gjenbruk av potensielt avfall, resirkulering av metaller ombord og fremstilling av essensielle gjenstander på forespørsel kan ikke overvurderes. Denne teknologien forbedrer oppdragseffektiviteten betydelig ved å produsere deler på stedet og i tide, en mye raskere løsning enn å lansere nye forsyningsoppdrag, som kan være avgjørende for å redde liv og forlenge varigheten av oppdragene.
I sammenheng med et potensielt oppdrag til Mars regner man med at det skal oppstå uforutsette hendelser, og da kan tilgjengeligheten av 3D-printede løsninger være kritisk. Svikt i utstyret er sammen med psykiske og fysiske påkjenninger en enorm belastning for astronautene.
Kilde: 3Dprint.com
