Det minsker på leverandører av materialer til 3D-printing, men KI kan komme til å benyttes til å utvikle flere materialer.
Det er to typer produsenter av materialer for 3D-printing. For det første er det de massive kjemiske selskapene som utvikler materialene, og for det andre er det selskaper som tar disse materialene og konverterer dem til formler som er nyttige på 3D-printere. For eksempel kan Mitsubishi harpiks pellets brukes av en filamentprodusent for å produsere spoler av materiale.
I løpet av de siste årene har en del kjemiske selskaper satset på 3D-utskriftsområdet for å levere materialer. Generelt var dette en god ting, siden hvert kjemisk selskap har en enorm portefølje av kjemiske formler for sine plastprodukter. Noen av disse egnet seg for 3D-printing, og tanken var at dette kunne åpne opp for mange flere materialer. Flere materialer betyr flere bruksområder, og det er en god ting.
Imidlertid har det vært kunngjøringer om tilbaketrekning fra 3D-printområdet av flere selskaper av begge typer:
- Kimya (Armor Group) stanset all filamentproduksjon for 3D-printing og stengte anlegget i Frankrike på grunn av markedsnedgang og økonomiske utfordringer.
- Braskem la ned Xtellar (Braskems 3D-printavdeling), og avsluttet produksjonen av polypropylen (PP) filamenter, pellets og PBF-pulver.
- Asahi Kasei Plastics North America avsluttet sin filamentproduksjon for 3D-printing etter en strategisk gjennomgang.
- BASF forlot 3D-printindustrien ved å selge Forward AM-divisjonen til et uavhengig selskap under nytt eierskap, som deretter gikk dukken.
Årsaken sies å være at veksten i 3D-printing stort sett har vært i metallområdet, på grunn av at her produseres det en mengde sluttprodukter, for bl.a. fly- og bilindustrien. Og det er ikke metallegeringer disse firmaene har vært virksomme i.
Plast- og harpiksmaterialene har ofte vært brukt til prototyping, og der lager man jo kun et eksemplar av produktet for hver iterasjon, og når man er fornøyd så går man kanskje over til sprøytestøping for masseproduksjon. Kanskje blir formene for støpingen 3D-printet, men dette genererer jo ikke et stort materialforbruk.
Kunstig intelligens skaper nye materialer
I januar annonserte Microsoft to KI-innovasjoner som kan hjelpe til med å finne opp nye materialer: MatterGen og MatterSim. Det første generere nye materialer ved å kombinere kjemikalier etter å ha fått input om hvilke egenskaper en ønsker seg fra det nye materialet. Det andre, MatterSim simulerer hvordan det nye materialet vil bli.
Det er foreløpig ikke sagt noe om hvordan denne innovasjonen kan benyttes av materialprodusenter for AM-industrien, men vi er ganske sikre på at AM materialprodusenter følger nøye med på dette. Uansett, det er ventet at de store kjemiske selskapene igjen vil involvere seg mer i materialproduksjon for 3D-printing når hovedbruken har svingt over fra prototyping til sluttdelsproduksjon.
