Ved Bergen offentlige bibliotek kan du like gjerne låne en 3D-printer som en bok. Verksmester Håvard Legreid ved biblioteket forteller om en rekke spennende prosjekter. Blant annet er han ikke i tvil om at niendeklassingene ved Rothaugen skole fikk utvidet læringsopplevelse i prosjektet der de besøkte, målte, designet og printet historiske bygninger i byen.
– Ved å lage et fokalpunkt, både kroppslig og fysisk, ble tilnærmingen helt annerledes enn om informasjonen ble hentet i tekstform. Elevene var først på bytur sammen med en lokalhistoriker, der de også gjorde målinger og fotograferte bygningene. Informasjonen måtte de omgjøre til digitale 3D-tegninger, som til sist ble 3D-printet og presentert som ”pop-up”-bygninger i en kartmodell. På den måten lærte de mer både om historie og om bruk av additiv teknologi, forteller Legreid.
3D-printing har vært en del av tilbudet fra bibliotekets verksted i tre år, både for publikum og i samarbeidsprosjekter med skoler og andre utdanningssteder. Bibliotekets erfaringer er at ulike brukere tar tjenestene i bruk. – Det er en variert brukergruppe, alt fra en student som konstruerte et fly som bachelor-oppgave og printet det i enkeltkomponenter, til bedrifter som lager prototyper, figurdesign, kunst med mer, forteller Legreid. I tillegg til å være AD, designer og verksmester ved biblioteket, er han kunstner og frilanser med firmaet Leketøys, og fascinert av at det digitale nå kan omskapes til noe fysisk. – Denne teknologien gjør det mulig å hoppe rett fra det kunstige og inn i det ekte, og det gir nye perspektiver. Den som arbeider med skulpturell kunst, har tradisjonelt arbeidet helt konkret og analogt, direkte i materialet. Nå kan man også jobbe indirekte, og omgjøre alt til fysisk materiale til sist. Det er spennende, og jeg er også opptatt av at maskinene gir skulpturen en signatur, på samme måte som ulike tradisjonelle verktøy gjør det. Personlig er jeg tilhenger av å bevare disse signaturene, eller feilene om man vil, for de er fremdeles tegn som forteller noe om hva slags verktøy som er benyttet, understreker Legreid, som også bruker 3D-print til reparasjoner og ekstra deler til møbler. – Et av de mest spennende bruksområdene for hjemmeprinting er etter min mening i forbindelse med reparasjoner, ekstradeler og spesialtilpasninger, legger han til.
Ved bibliotekets verksted har de allerede skrotet den første generasjonen 3D-printteknologi, og benytter nå printere fra Ultimaker og Form One. Ultimaker-maskinen tilbys med PLA-materiale fra biblioteket, men brukerne står fritt til å benytte andre materialer om de anskaffer dem selv. – PLA er nedbrytbart og avgir heller ikke lukt, derfor er det et egnet materiale for vår bruk, sier Legreid, som også har laget sitt eget selvportrett basert på skanning og 3D-printing. – 3D-print er en spennende teknologi som har mye å tilføre til kunstnerisk arbeid, sier han.
Alle foto: Bergen offentlige bibliotek/Håvard Legreid
