International Association of Classification Societies (IACS), en organisasjon for tekniske standarder som dekker over 90 % av verdens lasteførende flåte, har publisert nye retningslinjer som tar sikte på å veilede bruken av 3D-printing i maritim- og offshoresektorene. «Recommendation 186» angir et standardisert rammeverk for kvalifisering, godkjenning og sertifisering av metalldeler produsert ved bruk av additiv produksjon (AM).
IACS sine nye retningslinjer er et svar på økende interesse i industrien for å distribuere AM for å erstatte eller komplementere tradisjonelle produksjonsteknikker som støping, smiing og sveising. I marine og offshore-sammenhenger – der operasjonell oppetid, sikkerhet og bærekraft er avgjørende – gir 3D-printing potensielle fordeler som redusert materialavfall, raskere delproduksjon og økt designfleksibilitet. «Recommendation 186» definerer klare kriterier for integrering av AM i eksisterende regulatoriske strukturer ved å tilpasse seg standarder som ISO/ASTM 52900 og AWS D20.1, og innlemme IACS sitt «Unified Requirements for for welding and materials» (sveising og materialer), kjent som UR W.
«Recommendation 186» skisserer spesifikk teknisk veiledning for tre 3D-printmetoder: Powder Bed Fusion (PBF), Directed Energy Deposition (DED) og Binder Jetting (BJT). For hver av dem definerer dokumentet prosessparametere og inspeksjonsprotokoller for å sikre konsistent kvalitet på de produserte delene.
Den introduserer et trelags testregime – AM Levels 1 til 3 – basert på applikasjonskritiskhet. Komponenter som brukes i sikkerhetskritiske systemer, for eksempel fremdrift eller strukturelle sammenstillinger, faller inn under høyere testnivåer og er underlagt strengere kvalifiseringsprosedyrer. Råmaterialer, inkludert metallpulver, tråder og bindemidler, må oppfylle dokumenterte kvalitetskontrolltiltak, med tilleggsbestemmelser for gjenvinningsprotokoller og materialsporbarhet.
Designkvalifisering er adressert gjennom en rekke krav fokusert på topologioptimalisering, simuleringsbasert pre-build verifisering og ytelsesvalidering. Recommendation 186 krever også etterbehandlingsstandarder og ikke-destruktiv testing (NDT) prosedyrer som er egnet til de unike materialegenskapene til AM-deler. Teknikker som CT-skanning anbefales for å oppdage interne feil som porøsitet eller ufullstendig fusjon, som kan kompromittere komponentintegriteten under mekanisk stress eller korrosjonseksponering. Disse inspeksjonsmetodene er kalibrert for å ta hensyn til anisotrop oppførsel, som er vanlig ved lagvis fabrikasjon.
Materiale- og sveiseekspert fra IACS, Alexandre Astruc understreket viktigheten av å etablere tillit til AM-teknologier:
– Additiv produksjon, eller 3D-printing, blir i økende grad et verdifullt verktøy for marin sektor, og tilbyr en fleksibel, rask og tilpassbar løsning for miljøer der konsekvensene for sikkerhet, bærekraft eller driftsoppetid ellers kan være betydelige, sa han.
– Selv om potensialet for rask produksjon er bemerkelsesverdig, ligger dens sanne styrke i evnen til å tilby innovative, on-demand-løsninger skreddersydd for komplekse maritime utfordringer. I utviklingen av Recommendation 186 søker IACS å ivareta fordelene som tilbys av additiv produksjon ved å sikre at den er underbygget av et standardisert rammeverk som gir alle parter bekreftelse og sertifisering.
Fremtidige anvendelser av Recommendation 186 kan inkludere klassesertifiserte deler for ombordsystemer, reparasjonskomponenter produsert til sjøs og lokalisert produksjon nær verft. IACS har indikert at pågående samarbeid med skipsbyggere, produsenter av originalutstyr (OEM) og marine operatører vil være sentralt for den fortsatte utviklingen av rammeverket. Recommendation 186 markerer et skifte fra eksperimentering til formell bruk av additiv produksjon på tvers av regulerte marine ingeniørdomener.
Kilde: IACS
