Nye funn kan føre til at luftfarten tar av

Tekst:Roger Stormo
PUBLISERT: 12 januar 2021
Sneha Goels forskning kan være viktig for luftfarts- og energinæringen gjennom reduserte kostnader og kortere ledetid.

Mulighetene for luftfarts- og energinæringen for å bruke additiv tilvirkning har tidligere vært begrenset. Dette etter som komponenter i harde materialer ikke har levd opp til de høye kvalitetskravene. Ny forskning fra den svenske Högskolan Vest viser at riktig etterbehandling kan øke påliteligheten til komponentene. Noe som kan spare både tid og penger.

Additiv tilvirkning ved hjelp av elektronstrålesmelting (EBM) gjør det mulig å produsere komponenter i kompleks design i den nikkel-jernbaserte superlegering 718. Et materiale som er veldig sterkt og tåler høye temperaturer, kjemiske angrep og harde sammenstøt. Den kan for eksempel brukes i flymotorer, der temperaturen kan overstige 600 grader Celsius.

Men produksjonsprosessen har en svakhet. Under produksjonen dannes det små porer i komponentene som gjør dem upålitelige – og dermed ubrukelige. Dette har tidligere satt kjepper i hjulene for luftfarts- og energiindustrien når det gjelder bruken av additiv tilvirkning.

Komponentene blir mer kompakte
Nå viser forskeren Sneha Goel, doktorkandidat i produksjonsteknikk ved Högskolan Vest, at disse porene kan minimeres ved hjelp av de riktige etterbehandlingsmetodene.

– De små porene som oppstår under produksjonen gjør komponentene upålitelige. Derfor har jeg undersøkt hvordan etterbehandling, i form av varmebehandling, påvirker mikrostrukturen til komponentene i de forskjellige stadiene av etterbehandlingen, sier Sneha Goel i en pressemelding.

Prosessen inkluderer varmebehandling og het isostatisk pressing (HIP). Den såkalte HIP-metoden betyr at komponentene plasseres i et kammer som varmes opp for å gjøre dem mykere og mer smidige. Et gasstrykk presser deretter komponenten sammen.

– Trykket i kammeret fungerer slik at det presser alle sider av komponenten samtidig med samme trykk. Dette betyr at den beholder formen, men blir mer kompakt, forklarer Sneha Goel.

Etterbehandlingstiden halveres
I sin forskning har hun eksperimentert med forskjellige gasstrykk, tider og temperaturer.

– Studien min viser at det gjennom riktig etterbehandlingsprosess er mulig å redusere porene på EBM-produserte komponenter og dermed gjøre dem veldig pålitelige. Jeg har prøvd å behandle flere forskjellige typer komponenter, som alle har hatt et jevnt og godt resultat, sier Sneha Goel.

Hun har også kommet til at etterbehandlingen kan forkortes betydelig, fra dagens 20-25 timer til rundt ti timer. Forskningsresultatene kan bety både reduserte kostnader og kortere ledetid for luftfarts- og energiindustrien.

Siste nytt

GKN Aerospace utvider sin AM-kapasitet i Norge

GKN Aerospace Norway og Norwegian Catapult Manufacturing Technology (Kongsberg Technology Cluster) har signert en strategisk avtale om å investere i avansert additiv produksjon.
GKN-Sebastien-webb-1024x683
GKN Aerospace utvider sin AM-kapasitet i Norge

Stratasys lager 25.000 3d-printede komponenter årlig for flyene til Airbus

Amerikanske Stratasys er produsent av polymer 3D-printingssystemer.  De driver produksjon av mer enn 25 000 flyklare komponenter hvert år for Airbus.
airbus-938833_1280
Stratasys lager 25.000 3d-printede komponenter årlig for flyene til Airbus

Xact Metal presenterte kommende metallprinter

Xact Metal kom til Formnext med flere nyheter: nye metallpulvere, lanseringen av metallskriveren XM200G μHD og oppdateringer om utviklingen av XM300G-systemet.
Xact-Metal-1024x683
Xact Metal presenterte kommende metallprinter

Enorm interesse da Bambu Lab lanserte H2C

Spørsmålet er om det noen gang har vært så stor interesse for en lansering på Formnext. Da Bambu Lab lanserte sin nyeste 3D-printer, H2C var det trangt, ikke bare på standen, men også i korridorene rundt den.
Bambu-H2C-768x512
Enorm interesse da Bambu Lab lanserte H2C

Les mer

Ny forskningsinfrastruktur for AM på Chalmers Tekniska Högskola

Chalmers Tekniska Högskola har fått en ny åpen forskningsinfrastruktur for additiv produksjon. 2. oktober ble AM@Chalmers og Chalmers WISE Additive-noden innviet, som vil gi både forskere og industrien tilgang til teknologier for avansert 3D-printing av metall og multimaterialer.
Chalmers-4-1024x684
Ny forskningsinfrastruktur for AM på Chalmers Tekniska Högskola

Materiale: Sterkt som stål - lett som skum

Forskere har brukt kunstig intelligens til å utvikle et metamateriale som er sterkere enn stål, men lettere enn skum.
metamaterials
Materiale: Sterkt som stål – lett som skum

Slik kan man øke produktiviteten med metallbasert AM

Hvordan kan produktiviteten i metallbasert 3D-printing øke uten at det går på bekostning av kvaliteten? Forsker Rasmus Gunnerek ved Chalmers har sett nærmere på dette i sin avhandling.
Rasmus-Gunnerek-1024x683
Slik kan man øke produktiviteten med metallbasert AM

Slår hull på vanlige myter om 3D-printing

Kan 3D-printing virkelig brukes til sluttprodukter, er det en grønnere teknologi enn konvensjonell produksjon, og er de trykte delene like sterke og pålitelige? Dette er noen av mytene som vil bli slått hull på i AM-versjonen av Mythbusters.
Iikka-w2-768x512
Slår hull på vanlige myter om 3D-printing