Nye funn kan føre til at luftfarten tar av

Sneha Goels forskning kan være viktig for luftfarts- og energinæringen gjennom reduserte kostnader og kortere ledetid.

Mulighetene for luftfarts- og energinæringen for å bruke additiv tilvirkning har tidligere vært begrenset. Dette etter som komponenter i harde materialer ikke har levd opp til de høye kvalitetskravene. Ny forskning fra den svenske Högskolan Vest viser at riktig etterbehandling kan øke påliteligheten til komponentene. Noe som kan spare både tid og penger.

Additiv tilvirkning ved hjelp av elektronstrålesmelting (EBM) gjør det mulig å produsere komponenter i kompleks design i den nikkel-jernbaserte superlegering 718. Et materiale som er veldig sterkt og tåler høye temperaturer, kjemiske angrep og harde sammenstøt. Den kan for eksempel brukes i flymotorer, der temperaturen kan overstige 600 grader Celsius.

Men produksjonsprosessen har en svakhet. Under produksjonen dannes det små porer i komponentene som gjør dem upålitelige – og dermed ubrukelige. Dette har tidligere satt kjepper i hjulene for luftfarts- og energiindustrien når det gjelder bruken av additiv tilvirkning.

Komponentene blir mer kompakte
Nå viser forskeren Sneha Goel, doktorkandidat i produksjonsteknikk ved Högskolan Vest, at disse porene kan minimeres ved hjelp av de riktige etterbehandlingsmetodene.

– De små porene som oppstår under produksjonen gjør komponentene upålitelige. Derfor har jeg undersøkt hvordan etterbehandling, i form av varmebehandling, påvirker mikrostrukturen til komponentene i de forskjellige stadiene av etterbehandlingen, sier Sneha Goel i en pressemelding.

Prosessen inkluderer varmebehandling og het isostatisk pressing (HIP). Den såkalte HIP-metoden betyr at komponentene plasseres i et kammer som varmes opp for å gjøre dem mykere og mer smidige. Et gasstrykk presser deretter komponenten sammen.

– Trykket i kammeret fungerer slik at det presser alle sider av komponenten samtidig med samme trykk. Dette betyr at den beholder formen, men blir mer kompakt, forklarer Sneha Goel.

Etterbehandlingstiden halveres
I sin forskning har hun eksperimentert med forskjellige gasstrykk, tider og temperaturer.

– Studien min viser at det gjennom riktig etterbehandlingsprosess er mulig å redusere porene på EBM-produserte komponenter og dermed gjøre dem veldig pålitelige. Jeg har prøvd å behandle flere forskjellige typer komponenter, som alle har hatt et jevnt og godt resultat, sier Sneha Goel.

Hun har også kommet til at etterbehandlingen kan forkortes betydelig, fra dagens 20-25 timer til rundt ti timer. Forskningsresultatene kan bety både reduserte kostnader og kortere ledetid for luftfarts- og energiindustrien.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


Inspirert av IKEA til å “uppgradera”

Den svenske møbelgiganten Ikea har tidligere figurert her på 3DP Norge med forskjellige 3D-løsninger de har tatt i bruk i bedriften. Men denne gangen setter vi søkelyset på 3D-designeren Adam Miklosi fra Budapest som har latt seg inspirere av flere Ikea-produkter og oppgradert disse. I god Ikea-tradisjon har han gitt sin produktserie navnet “Uppgradera”.

Publisert av: 

Produksjonstiden gikk fra 4-6 uker ned til 1-2 dager

Albin Components har spesialisert seg på utvikling og produksjon av transmisjonsdeler for tunge kjøretøy og større konstruksjoner. Ved å investere i en 3D-printer har Albin Components redusert tiden for utvikling og produksjon betydelig. Det som før kunne ta 4-6 uker tar nå kun 1-2 dager. I tillegg sparer de 4000-5000 EUR i måneden på å ikke outsource noe av produksjonen av verktøydeler til eksterne leverandører.

Publisert av: 

Saken er 3D-printet biff

3D-printet mat er kanskje et segment innen 3D-printing de færreste tenker på, men her går utviklingen videre. Teknikken har blitt tatt i bruk til å fremstille sjokolade, kakedeig, ost, peanøttsmør og andre myke matvarer. Men dette er enkelt å få til. Den største utfordringen man driver og bryner seg på, er kjøtt.

Publisert av: